Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Erik Joner Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over hva som er kjent om mulige negative miljøeffekter av produserte nanopartikler. Forskning og utvikling innen nanoteknologi er et sterkt vekstområde som tilgodeses med store pengebeløp. Samtidig er miljømessige konsekvenser ved spredning og utslipp av nanomaterialer ukjent. En gruppe nanomaterialer, såkalte frie, produserte nanopartikler, har kommet i søkelyset i denne sammenheng idet man har påvist at denne typen nanomaterialer kan ha negative helse- og miljøeffekter. Forskning på disse materialenes giftighet og miljøgiftighet (dvs. økotoksikologiske effekter) har nylig blitt igangsatt, og trekker på kunnskap innen toksikologi, økotoksikologi og miljøfag i et forsøk på å beskrive mulige framtidige problemer som kan oppstå ved spredning av nanopartikler til miljøet. Denne rapporten har samlet forskningsresultater på dette området som et hjelpemiddel for norske myndigheter til å ta et tidlig initiativ for å hindre at det skal oppstå betydelige framtidige miljøproblemer som skyldes spredning nanomaterialer. Om slike tiltak blir aktuelle vil de være avhengige av å samkjøres med tilsvarende internasjonale initiativer som Norge ønsker å tilslutte seg og være en aktiv del av. Rapporten framhever at flere typer produserte nanopartikler er suspekte i forhold til økotoksisitet og spredning til miljøet. Likevel er det tilsynelatende ikke nødvendig med noen umiddelbare tiltak for å hindre forurensning med slike nanopartikler i Norge pga. at de har liten eller ingen anvendelse i som tilsier umiddelbare utslipp til miljøet. Dersom norske myndigheter ønsker å kartlegge produksjon, import og bruk av suspekte nanomaterialer, så kan dette trolig best oppnås ved å benytte en form for frivillig rapportering, på samme måte som det gjøres i f.eks. Storbritannia og USA. Slike frivillige rapporterings programmer vil muliggjøre en kartlegging av mengder som blir produsert og brukt på nasjonalt nivå, og kan benyttes som en basis for avgjørelser om innføring tilpasset avfallsbehandling og eventuell resirkulering. Innføring av tiltak som angår bestemte typer nanopartikler må baseres på kjente eller antatte miljøskadelige egenskaper og en betydelig sannsynlighet for at slike partikler vil være mobile i miljøet. Så langt har forskning vist at noen typer nanopartikler har giftvirkning i laboratorieforsøk. Men svært lite er kjent om nanopartiklers mobilitet og opptak i organismer i jord vann og sedimenter. Det er derfor et presserende behov for forskning på interaksjoner mellom nanopartikler og slike mijløbestanddeler så vel som økotoksikologiske studier som tar hensyn til antatte endringer som slike miljøbestanddeler har på opptak i organismer og giftighet. Denne rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved Bioforsk Jord og Miljø. Deres faglige kompetanse er særlig knyttet til nanopartiklers toksisitet og mobilitet i miljøet (Erik Joner), økotoksikologi (Thomas Hartnik) og miljørisikovurderinger (Carl-Einar Amundsen).
Forfattere
Knut Anders Hovstad Silje Borkvik Mikael OhlsonSammendrag
Epizoochorous seed dispersal on the red fox was examined by walking a fox dummy through a semi-natural grassland and comparing seeds found on the dummy to estimated seed availability in the vegetation. The potential for seed attachment in different species were compared using an index, Iseed, defined as the number of seeds on dummy after a fixed distance, divided by seed density (1000 seeds sq-m) in the vegetation. Seed attachment was related to plant and seed traits by fitting a zero-inflated negative binomial model. Only species with mature seeds, i.e. seeds that could be dispersed naturally, were included in the analysis and the results presented are means from ten independent runs. Twenty-nine species with mature seeds were observed in the vegetation and 19 of these species (4500 seeds in total) were found on the fox. Most of the seeds that attached to the coat originated from a few species. The most common seeds on the dummy were from the grasses Deschampsia cespitosa (84.2 %) and Agrostis capillaris (6.2 %), whereas the most abundant herb seeds on the dummy were Rumex acetosa (2.9%) and Ranunculus acris (1.9 %). The number of seeds available in the vegetation differed greatly among species, and when adjusted for seed availability, Geum rivale and Festuca ovina had the highest potential for seed attachment as judged by the index Iseed. In some species, Iseed displayed large variations due to a patchy distribution. Seed attachment was positively related to plant height, and bristle and hooked seed appendages, whereas it was negatively related to winged appendages, seed mass, and round seed-shape. However, also species without specific seed traits supposed to enhance epizoochory, attached some seeds on the fox, and our results support the view that a wide range of seed types can be dispersed in the fur of mammals. In summary, the results suggest that red fox can be an important seed dispersal vector in the agricultural landscape. A complete description of the experiments and results will appear in Journal of Vegetation Science in 2009.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er mogleg å etablera produksjon av eplebrennevin på Rogdo. Ein kan dels nytta eksisterande garasjeanlegg hjå Elsa og Einar som produksjonslokale. Det krevst noko ominnreiing og eit tilbygg som oppfyller dei spesielle krava som vert stilt til lokale som skal nyttast til brennevinsproduksjon (m.a. pga eksplosjonsfare). Tilknytta produksjonslokalet kan det innreiast lagringsrom for tønnelagringa av brennevin. Lokala må tilpassast krav frå Rusmiddeldirektoratet og Mattilsynet, og er tenkt innreidde slik at det er tilrettelagt for at besøkjande kan få sjå produksjonen. Det er vanskeleg å få god økonomi i rein eplebrennevinproduksjon. Hovudproduktet er tenkt å vera tønnelagra eplebrennevin (tilsvarande Calvados). Med ei lagring av brennevinet på tønner i 3-5 år, tek det lang tid frå investering og oppstart til ein får inntekter. Gjennom produsksjon av ulagra brennevin, blandingsprodukt basert på eplebrennevin (ca 20% alkohol aperitif type) og sider av økologisk dyrka eple, kan kapitalkostnadane i produksjonen av tønnelagra brennevin reduserast og verta overkomlege. Det er økonomisk og driftsmessig interessant å ha både sider- og brennevinproduksjon. Ein må dessutan leggja til rette for å utnytta brenneriet og staden i turismesamanheng. Rogdo ligg høgt og fritt med utsyn over Hardangerfjorden og opp mot Folgefonna. Det ligg såleis godt til rette for å satsa på turisme knytta til produksjonen. Dette bør samordnast med satsinga på turisme i Landskapsparken i Vikebygd, og utnytta dei kontaktane ein har med ulike former for fjellturisme. For å skaffa eple til sider- og brennevinproduksjon, er det under etablering økologisk epledyrking på Aarekol (leige hjå Anita Aarekol). Dette sikrar råvaretilgangen som elles kan verta ein flaskehals.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ved leveranse av lagerfast vare til såvarefirmaet skal basis vannprosent i frøet være på mellom 11,6 og 12,5 prosent vann. Ved høyere vanninnhold enn 12,6 prosent blir det i henhold til prisavtalen trekk i oppgjørsprisen, og i verste fall må frøfirmaet tørke frøpartiet på nytt. Avleren blir da belastet med 500 kr pr. parti som må tørkes. For å undersøke hvordan vanninnholdet i frøet blir bestemt hos de ulike såvarefirmaene, og om vannbestemmelsen gir likt resultat, ble det i mars 2008 foretatt en ringtest hvor likt behandla frø ble sendt til Felleskjøpet Agri på Holstad, Strand Brænderi på Moelv og til Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger for vannbestemmelse. Vedlagt artikkel omtaler resultatene fra denne testen.
Sammendrag
Hvordan blir verdidiskusjonene når økonomenes verdiskapingsbegrep benyttes også på ikke-økonomiske og normative verdier? Verdiskaping er et begrep som vi ser kobles til strategier for utvikling og framtidstro innenfor en rekke felt. For næringer som jordbruk og skogbruk som produserer «håndfaste» verdier som mat og fiber er slik begrepsbruk kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Verdiskaping knyttes videre til produksjon av opplevelser - i hovedsak reiselivsrelatert - i utmark og i vernede områder. Mer uvant blir det når begrepet kobles til andre sektorer som etableringen av «Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet».
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om spredningsfare av kjempebjørnekjeks i byggefase. Rapport fra FoU prosjekt