Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Rovdyr har alltid vært et fascinerende tema, med evne til å skape stort engasjement. Rovdyr er også en kilde til konflikter, men konfliktnivået varierer sterkt mellom de ulike Barentslandene. Dette er blant annet forårsaket av store forskjeller i distriktspolitikk, forvaltningsstrategier og ertsatningspraksis mellom de fire landene. Rovdyrkonfliktene i Norge er et yndet tema for media, og noe som skaper sterke følelser hos flere enn de som mister sau og rein. NRK sitt Brennpunkt "Offerlammene" (januar 2008) med påfølgende debattprogram var et godt eksempel på dette. I årets Barentswatch ønsker vi blant annet å belyse forskjellene i forvaltningspolitikken i Barentsregionen ved å la forvaltningsmyndigheter i de respektive land skrive hver sin artikkel.

Sammendrag

Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert årr fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.

Sammendrag

Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert år fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.

Til dokument

Sammendrag

A Bayesian network approach is used to conduct decision analysis of nutrient abatement measures in the Morsa catchment, South Eastern Norway. The paper demonstrates the use of Bayesian networks as a meta-modelling tool in integrated river basin management (IRBM) for structuring and combining the probabilistic information available in existing cost-effectiveness studies, eutrophication models and data, non-market valuation studies and expert opinion. The Bayesian belief network is used to evaluate eutrophication mitigation costs relative to benefits, as part of the economic analysis under the EU Water Framework Directive (WFD). Pros and cons of Bayesian networks as reported in the literature are reviewed in light of the results from our Morsa catchment model. The reported advantages of Bayesian networks in promoting integrated, inter-disciplinary evaluation of uncertainty in IRBM, as well as the apparent advantages for risk communication with stakeholders, are offset in our case by the cost of obtaining reliable probabilistic data and meta-model validation procedures. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.

Sammendrag

Økologiske høns skal ha mulighet til å være ute. Jordbruksverket i Sverige har gitt ut et hefte om planlegging og utforming av luftegårder for øko-høns. Mobile hønsehus kan være en god løsning, og nå kan en få kjøpt mobile hønsehus også for små besetninger.

Sammendrag

I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) i gjenlegg av rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet De høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, ble høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.