Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Randi Bolli Marit Almvik Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Grete Aarnes Eva Bellemain Hans Geir Eiken Ingvild WartiainenSammendrag
Comparisons of individual DNA-profiles between different laboratories require that the data can be standardized. In this study, we compared DNA profiles of brown bears (Ursus arctos) from Sweden with DNA profiles of Norwegian brown bears. Brown bear samples from Sweden were analyzed at Laboratoire d"Ecologie Alpine (LECA) in France, while the samples collected in Norway were analyzed in the DNA laboratory at Bioforsk Svanhovd. In April 2008, DNA from 38 different bears were analyzed both at LECA in France and at Bioforsk Svanhovd in Norway, which allowed to estimate a first calibrations keys and normalise the data. In this study, new calibration keys were determined in order to make the genotypes from Norwegian bears comparable with the whole Swedish bear genetic database. The comparison based on the new calibration key included 163 individuals from Norway (time period 2005-2009) and gave 42 matches with individuals from the database for Swedish brown bears (time period 2001-2009). Marker MU59 did not function well in this calibration and additional analyses are needed to sort out the problems with this marker.
Forfattere
Daniela Dana Maria Soare Valentina Cotet Tore Krogstad Marianne Bechmann F Oancea Carmen Lupu F Chitoran Lulia Anton Lavinia ParvanSammendrag
The main objective of this study was to establish recommendations for lime and mineral fertilisations to winter wheat crop. Reserches were organized in the experimental plot from SC Agrotehnic SRL Păuleşti and endorsed the establishments of mineral nutrition status of plants and comparative study on recommendations of the phosphorus fertilisation applied in Romania and in Norway. Recommendations of fertilisation were determined according with soil data and mineral nutrition status of wheat, Renan variety
Forfattere
Erik E. Syvertsen Helene Gabestad Ingrid Bysveen Maria P. Salmer Marianne Bechmann Per StålnackeSammendrag
Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.
Sammendrag
Rester av plantevernmidler i norske og importerte jordbær i perioden 01.01.2008 - 31.05.2009
Forfattere
Lise Gunn SkrettebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Global climate is supposed to get warmer the next decades. In Western Norway the average temperatures are suggested to increase about 1.0 ºC until 2050 and about 2.6 ºC until 2100, compared to 1980-2000. Data on strawberry yield were obtained from commercial strawberry growing in open field in the valley of Valldal in the fjord district of Norway for the years 1970-2000. These long time series were used for developing regression models to explain the effect of changing climate on harvest time for the strawberry cultivar ‘Senga Sengana". The mean temperatures per month for May, June, and July were crucial for the time of ripening. If the start of the harvest season was defined as the day of 5 % accumulated yield, the average date for the start of the season was about July 18 in this district for the last 40 years. According to the predicted climate change and the regression models the strawberry season will start on average 6 days earlier in 2050 and 22 days earlier in 2100 compared to the average of 1970-2000, provided that the cultivars are similar to ‘Senga Sengana" and that the cultural techniques are about the same as now. The harvest season was predicted to be on average about 4 days shorter in 2100 than in 1970-2000.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Oddvar PedersenSammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing.Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.