Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Heidi A. Grønsten Tore E. Sveistrup Anne Bøen Trond Knapp HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Forfattere
Gunnar Bengtsson Per Lea Randi Seljåsen Erling Berentsen Asgeir N. Nilsen F. Bjerke Steinar DraglandSammendrag
I et stort, kontrollert forsøk ble det funnet at sort hadde størst betydning, deretter kom jordtype, mens nitrogen- og kaliumnivå hadde minst betydning for sensorisk kvalitet av ferske gulrøtter. Myrjord ga høyere intensitet av syrlig smak, søtsmak, saftighet og hvithet enn sandjord eller morene. Temperaturen var lavere i myrjord enn i de andre jordene.
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Anne Holter Vae Erling Thuen Torstein H. Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P<0.05) og C18:1t11 (0.58 vs. 0.44 g/100g FAME, P<0.05) og lavere andel C16:0 (27.83 vs. 30.92, P<0.05) i melkefettet sammenlignet med kyr som beitet AB. Innholdet av alfatokoferol var høyere i melk fra RB enn AB (3.01 vs. 2.64 µg/ml, P<0.05). Den oksidative stabiliteten av melkas lipider ble bare i mindre grad påvirket av beitetype.
Sammendrag
Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Konklusjon.Innvik: Både Agromarin og Marihøne+ gir god avling. Ingen forskjell på gjødselmengder. Ingen positiv virkning av dryppgjødsling. Brønnøysund: Både Agromarin og Marihøne gir god avling.Samspill drypp og fastgjødsel i 2009: Dryppgjødsel + fastgjødsel var positivt i 2009. Harstad: Økt mengde fastgjødsel ga større avling. Agromarin er dårligere enn Marihøne+: K-effekt? Dryppgjødsel + fastgjødsel ga større avling