Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Sønsteby Unni Myrheim Ola M. HeideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produksjon av bringebær i veksthus og plasttunneller for friskkonsum har hatt et kraftig oppsving i de seinere år. Nye produksjonsmetoder er utvikla for dette formålet. Èn slik metode består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året. Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen i stor grad. Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. I samarbeid med to produsenter av bringebærplanter har vi derfor undersøkt hvordan man best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi har utviklet og testet en metodikk for direkte tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder. Resultatet fra et tolkingsforsøk med seks personer i 37 testbestand ble sammenlignet med indeksverdier beregnet på bakgrunn av intensive prøveflatetakster. Totalt ble 65 % av testbestandene tolket riktig. Andelen riktige klassifiserte bestand varierte fra 39 % til 79 % for de seks tolkerne. Det ble i deler av forsøket brukt maler i form av digitale stereobilder som støtte under tolkingen. Malene viser eksempler på bestand med ulik grad av egnethet for selektiv hogst. Med bruk av disse malene ble 58 % av testbestandene klassifisert riktig, altså en lavere andel riktig klassifisert enn uten bruk av malene. Forsøket viste videre at fototolkerne hadde lavest andel riktig klassifisert i bestand som var vel egnet for selektive hogster. Nøyaktigheten i tolkningene var også marginalt dårligere i tette bestand sammenlignet med mindre tette. Sammenlignet med klassifisering basert på feltregistreringer gav fototolking noe lavere andel riktig klassifiserte bestand. Det er store individuelle forskjeller mellom tolkerne, og faren for systematiske feil er større ved fototolking enn ved metoder basert på feltregistreringer.
Forfattere
Johannes Andre FolkestadSammendrag
Erfaringer frå feltutprøvinger syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av ertersom dekkvekst ved attlegg. Ved god etablering aukar avlingsmengd og kvalitet.Resultatet kan likevel svinge mykje då faktorar som, jordtype, jordarbeiding ogvêrlag vil verke sterkt inn på kor vidt ein vil lykkast med ertedyrkinga ogetablering av attlegget. Utprøvinga er gjennomført i perioden2004-2008. Målet er å undersøke om ein kan oppnå større sjølvforsyning avkonsentrert grovfôr ved å nytte erter som dekkvekst i attlegg ved økologisk produksjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NL,tidlegare Landbrukets forsøksringar, LFR), i Hordaland og på Indre Sunnmøre, Fylkesmannensi Landbruksavdeling i Hordaland og Møre og Romsdal, samt Bioforsk Vest Fureneset.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utviklingen mot et bærekraftig landbruk krever en forståelse av hvordan produksjon og konsum påvirker miljøet. Den tradisjonelle måten å betrakte miljøproblemer i landbruket på har vært å fokusere på relativt snevre enkeltprosesser. Det kan føre til at endringer for å løse et miljøproblem kan gi nye miljøbelastninger andre steder. Derfor er helhetlige betraktninger av miljøeffekter viktig. Livssyklusanalyse (LCA = Life Cycle Analysis) er den mest utviklede metodikken for å få frem slike helhetlige oversikter. Blant de mest brukte kategoriene for miljøpåvirkning i LCA finner vi globalt oppvarmingspotensiale (klima), eutrofiering, forsuring, menneskelig toksisitet, energibruk, råvareressurser, og arealbruk. Innen sektoren landbruk og matproduksjon er vi på norsk side sent ute med satsing på LCA. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og det vi for eksempel finner i våre naboland. Dette gjelder for blant annet arealbruk, infrastruktur, mekanisering, driftsformer, jordtyper og produksjonsgrunnlag, variable innsatsfaktorer, høstingsregimer og avlingsnivåer. En norsk satsing på LCA vil være ressurskrevende, men vil ha god nytte av erfaring fra våre naboland og fra generell internasjonal LCA-erfaring. Det finnes ingen snarvei til raske resultater. Det kreves en prosess med videreutvikling steg for steg. Først må eksisterende kunnskap kartlegges og sammenstilles for ulike aktiviteter og utslippskilder langs verdikjedene til relevante matprodukter. Dernest må man generere kunnskap der det mangler. Nøkkelfaktorer i miljøregnskapet må finnes, analyseres og dokumenteres. Det er viktig at det på en planmessig og hensiktsmessig måte blir arbeidet med de forbedringspotensialer som eksisterer. Gjennomføring av komplette LCA-studier er tidkrevende. Det vil være et langsiktig arbeid, og de mest betydningsfulle matproduktene og produksjonsmønstre må analyseres først. Vi kan utnytte de forttrinn vi har gjennom godt organiserte bransjer og systemer. Vi har også god faglig kompetanse på veiledningstjeneste og innen forskningsmiljøer. LCA-kompetansen på landbruk er svak i Norge, men det finnes sterke norske kunnskapsmiljø med generell LCA-kompetanse. Vi må også utnytte internasjonal erfaring. Summert opp er dette et bra utgangspunkt, men det er avgjørende at de riktige nettverk kommer i gang med konstruktiv aktivitet på området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag