Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Rapport – Bruk av avfallsbaserte produkter ved etablering av grøntarealer
Trond Haraldsen, Anne Bøen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det skapes mindre gass fra ren husdyrgjødsel enn fra matavfall og forskjellige energivekster. Derfor er det fornuftig å tilføre forskjellig annet organisk avfall sammen med husdyrgjødsla i biogassproduksjonen. I Norge er det til nå bare bygget et par gårdsanlegg for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel. Det er imidlertid stor interesse for slike anlegg, og det blir trolig bygget flere i åra framover. Da kan det være greit å ta en titt til våre naboer i Europa og se hvordan de gjør det der. Særlig i Tyskland er det mange anlegg som i tillegg til husdyrgjødsel bruker ulike energivekster, først og fremst fôrmais og helsæd av vinterrug, for å øke gassproduksjonen. Disse vekstene er valgt ut i fra hensyn til høg produksjon av biomasse til låg kostnad og til ønskelig kjemisk sammensetning.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992. Programmet administreres fra Bioforsk Jord og miljø, Ås, og finansieres av Statens landbruksforvaltning. I de fleste nedbørfeltene som inngår i overvåkingen bistår bøndene med opplysninger om jordbruksdriften på skiftenivå. Her presenteres noen resultater fra de ulike feltene med fokus på bruk av husdyrgjødsel. Fosforavrenning til vann og vassdrag er på dagsorden, og normene for fosforgjødsling er blitt redusert innen mange kulturer. I de fleste JOVA-feltene ser det ut til å være en nedadgående trend når det gjelder gjødslingsmengder, men det gjødsles fortsatt mye i felt med betydelig husdyrproduksjon .
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Historikk, rasevalg og erfaringer med bruk av vokterhunder i inn- og utland ble presentert, med hovedvekt på vokterhundarbeidet i Norge.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Biorest er den massen som blir igjen etter at gassene er fjernet i biogassanlegget. Men hvordan utnytter man denne massen på best mulig måte? Biomasse som er avgasset i en biogassreaktor har fått navnet biorest, eller biogjødsel. De fleste biogassanleggene i Norge i dag er etablert på avløpsrenseanlegg, og er opprinnelig utformet for anaerob behandling av avløpsslam. Bioresten fra slike anlegg har samme bruksområder og egenskaper som avløpsslam. Det er kommet i drift noen biogassanlegg for matavfall i Norge. Avvannet biorest fra disse anleggene blir til dels blandet med strukturmateriale og annen kompost, og nyttet i jordblandinger til grøntanlegg. Flytende biorest blir enten sendt til lokalt renseanlegg eller forsøkt infiltrert i grunnen. Størstedelen av næringsstoffene finnes i den flytende delen, og det er denne som har størst interesse som gjødsel. Utnyttelse av flytende biorest som gjødsel, krever imidlertid utbygging av distribusjonssystem og mellomlagerkapasitet. Det finnes få biogassanlegg i Norge basert på husdyrgjødsel, men det kommer trolig flere anlegg i tiden framover. Valg av substrat i tillegg til husdyrgjødsel og lokalisering av anlegg i forhold til råstoffproduksjon og spredeareal er eksempel på faktorer som kan ha betydning for utnyttelsen av næringsstoffene i bioresten, og for hvor stor klimaeffekt en kan oppnå ved biogassproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Le gel printanier peut etre dommageable pour les semis de Picea abies (L.) Karst. nouvellement plantes si leur rythme de croissance n'est pas suffisamment adapte aux conditions climatiques de la station forestiere. Les objectifs de cette etude consistaient a determiner de quelle facon le debourrement et la resistance au gel printanier sont influences par un traitement de jours courts (JC) appliques a differents moments et avec differents regimes de temperature durant la periode de formation des bourgeons. A la suite d'un entreposage hivernal, la resistance au gel a ete evaluee apres une, trois et cinq semaines dans des conditions de forcage. Le traitement JC a avance le debourrement comparativement aux semis temoins. Par comparaison, le moment du traitement et les differentes temperatures ont eu peu d'effet sur le debourrement. Le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an pendant la periode de desendurcissement. Applique tot, le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an et le diametre au collet comparativement a une application plus tardive. Il est important que la periode de noirceur atteigne une duree critique lorsque le traitement JC prend fin pour eviter une deuxieme eclosion des bourgeons. Des temperatures basses a la suite du traitement JC ont augmente la resistance au gel des aiguilles et diminue celle de la tige. Les effets contraires de la temperature sur differents tissus vegetaux demontrent l'importance d'examiner differents tissus apres des essais de gel-degel. Spring frost may result in detrimental damage in newly planted Picea abies (L.) Karst. seedlings if their growth rhythm is not sufficiently adapted to the climatic conditions on the forest site. The aims of this study were to evaluate how bud break and spring frost hardiness were influenced by short-day (SD) treatments with different timing and different temperature regimes during bud formation. Following winter storage, frost hardiness was tested after 1, 3 and 5 weeks in forcing conditions. The SD treatment advanced bud break compared with the control seedlings. In comparison, the effects of timing and the different temperatures on bud break were small. The SD treatment improved frost hardiness in first-year needles during dehardening. The early SD treatment resulted in improved frost hardiness in first-year needles and greater root collar diameter compared with later SD treatment. To avoid a second bud flush, it is important that a critical night length is attained when the SD treatment terminates. Low temperatures following the SD treatment resulted in increased hardiness of the needles and decreased hardiness of the stems. The contrasting effect of temperature in different plant tissues demonstrates the importance of examining different tissues following freezing tests.
Sammendrag
Dormancy release as influenced by duration of outdoor winter chilling in Florence (Italy) was studied under different photoperiodic and temperature treatments in collected twigs of two European (Ulmus glabra Huds. and Ulmus minor Mill.) and four Asian (Ulmus pumila L., Ulmus parvifolia Jacq., Ulmus macrocarpa Hance and Ulmus villosa Brandis) elm clones. Photoperiod had no effect on dormancy release, and there was no evidence that photoperiod affected bud burst during quiescence in the studied elm clones. Thermal time (day degrees >0 °C) to bud burst decreased in all the clones with increasing outdoor chilling. Although all the clones exhibited a rather weak dormancy, they significantly differed from each other. Dormancy was released earlier in the Asian than in the European clones, and the clones could be ranked from the U. pumila clone (very weak and short dormancy) to the U. minor clone (relatively stronger and longer dormancy), the other clones being intermediate. In all the clones except U. minor, the observed decrement in thermal time to bud burst was efficiently explained as an inverse exponential function of the number of chill days ≤5 °C received outdoor in autumn and winter. Endodormancy, as measured by the single-node cuttings test, was weak and short in all the clones. The latter result suggests that correlative inhibitions were largely responsible for preventing bud burst during winter in these elm clones.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag