Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dawit Solomon Johannes Lehmann Katrin Knoth Julia Dathe James Kinyangi Biqing Liang Stephen MachadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dawit Solomon Johannes Lehmann Katrin Knoth de Zarruk Julia Dathe James Kinyangi Biqing Liang Stephen MachadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Internasjonal og norsk forskning viser at et høyt inntak av løk har en helsebringende effekt. Løk inneholder en rekke stoffer som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, astma og diabetes, samt ha en betennelseshemmende effekt som kan bekjempe sopp- og bakterielle angrep i kroppen. Til tross for at positive helseeffekter er forbundet med et høyt inntak av løk, er løkforbruket i Norge lavt sammenliknet med mange andre land. I et folkehelseperspektiv bør det derfor være et viktig mål å øke inntaket av løk. Gjennom prosjektet "Karbohydrater og polyfenoler i løk" (NFR 2006-2009) i regi av Bioforsk er det avdekket svært store sortsforskjeller når det gjelder innhold av nærings-, smaks- og antatt sunne stoffer i kepaløk. Studiene har omfattet innhold av sukker, fruktfiber (fruktaner), og antioksidanter (flavonoider). Flere nye sorter av kepaløk har blitt vurdert opp mot de eksisterende sortene i Norge, og noen sorter synes å ha potensiale som industrivare, søtløk, eller helseløk (høyt innhold av fruktaner og/eller flavonoider). I tillegg til fruktaner og flavonoider inneholder løk en tredje gruppe med sunne stoffer, nemlig de svovelholdige stoffene. De er avgjørende for smaksopplevelsen av løk, og knyttes dessuten spesifikt til bestemte helseeffekter (forebygging av hjerte-karsykdom, betennelseshemmende og bakteriedrepende). Disse stoffene finnes ikke bare i kepaløk, men er karakteristisk for alle Allium-arter, inklusiv sjalottløk, purre og vårløk. Kort oppsummering av hvilke helseeffekter de ulike sunne stoffgruppene i løk har: Svovelforbindelser (ACSO) Gir løken sin karakteristiske lukt og smak, og får tårene til å trille Forebygger hjerte-kar-sykdom Har anti-astmatisk virkning Virker betennelseshemmende Har bakteriehemmende virkning Flavonoider Motvirker "klumping" av blodet og reduserer dermed risiko for blodpropp og hjerteinfarkt Reduserer nivået av triglyserider i blodet Har krefthemmende virkning Fruktaner Forebygger kreft Smaker søtt, men gir ikke blodsukkerøkning Spaltes først i tykktarmen, av "snille" bakterier Bidrar til god tarmhelse Reduserer kolesterol og blodsukker, og har antidiabetisk virkning Stimulerer opptak av kalsium i kroppen
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mons Kvamme Sebastian Eiter Kerstin Potthoff Nils KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.