Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Data from existing monitoring programmes such as ICP Forests, ICP Integrated Monitoring and EMEP, as well as from large-scale international projects such as CarboEurope IP and NitroEurope, can be used to answer questions about the impacts of air pollution and climate change on forest ecosystems and the feedbacks of forest to climate. However, for full use to be made of the available data, a number of questions need to be answered related to the availability, accessibility, quality and comparability of the data. For example, how can these databases be accessed, e.g., freely, over the internet, on request, by authorisation? How should intellectual property rights be protected, while improving access to data? What possibilities exist for harmonisation? Which quality assurance/quality control (QA/QC) procedures have been used and for how long? These and other relevant questions are discussed.

Sammendrag

Resulta frå eit demonstrasjonsforsøk på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle.