Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet har vært å overvåke skogtilstanden i forhold til luftforurensninger. Registreringer blir utført i to landsdekkende flatenett og et nett av intensive overvåkingsflater. Skogens tilstand, basert på vurderinger av trekroner har i mange år vært nedadgående (redusert kronetetthet og flere misfargete trær), særlig for granskogen. Denne tendensen kan imidlertid være i ferd med å snu. Resultatene for de to siste årene har vist en liten forbedring. På landsbasis er det ikke registrert unormal avdøing av trær. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser på intensivflater, som er representative for mye av skogen rundt om i Norge, viser at skogøkosystemet er stabilt og har en rimelig god status. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Når trær skranter skyldes dette ofte et samspill mellom alder, klima, voksestedsbetingelser og sjukdommer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse forholdene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen oftest er svært liten i forhold til de andre forholdene. Men dette betyr ikke at luftforurensningnes mulige predisponerende betydning må utelukkes. I fremtiden vil trolig eventuelle utslag av et endret klima spille en større rolle.

Sammendrag

En undersøkelse som Planteforsk Plantevernet har gjort for Landbrukstilsynet viser at det er til dels store mengder amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) i norske veksthus. Over 80% av de undersøkte bedriftene var infisert. Situasjonen er ute av kontroll, og det må aksjoneres omgående. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å bli kvitt amerikansk blomstertrips (ABT). Tripsen er resistent mot flere plantevernmidler og få midler er tilgengelig på det norske markedet. På kort sikt må det første trinnet være kjemisk bekjempelse for å få ned tripsbestandene og redusere spredningen. På lang sikt må kampen mot ABT drives på bred front. Det er svært viktig med nøye overvåking av kulturen og med forebyggende tiltak. Man må benytte gule limfeller; ved mer enn to ABT per felle må man sette i gang tiltak. Biologisk kontroll bør brukes så mye som mulig, helst forebyggende. Reingjøring og brakking av veksthus er meget aktuelt for å hindre oppformering og for å bryte resistensutviklingen.

Sammendrag

Three commercial Trichoderma products (Trichodex, Binab TF WP, and Rootshield) and the laboratory strain T. harzianum P1 were sprayed weekly onto greenhouse-grown strawberry plants during the flowering period in an attempt to reduce fruit disease caused by Botrytis cinerea and Mucor piriformis. None of the treatments affected the marketable yield of strawberries. Laboratory tests showed that at the mean temperature of the greenhouse (12°C), formulated conidia of the various Trichoderma strains required up to 96 h to germinate, and conidia of B. cinerea and M. piriformis isolated from greenhouse strawberries required 11 and 16 h, respectively. Furthermore, the commercially formulated conidia were much more subject to fungistasis under nutrient stress in vitro than were fresh conidia of the same strains. The nutrient sensitivity was not revealed when assaying germination on a standard nutrient-rich laboratory medium. Formulated conidia were also inferior to fresh conidia in capacity to clonize senescent strawberry leaves.

Sammendrag

Det har i de siste to årene vært sterke angrep av einergreindød på einer og thujagreindød på thuja og sypress i norske grøntanlegg. Soppene angriper gjennom sår i årsskuddene og gir gul-brune skuddspisser som skjemmer plantene. Det er store forskjeller i mottakelighet hos ulike sorter og arter. Symptomene kan forveksles med frostskade eller andre ikke-patogene skader. Soppene som er årsak til einergreindød og thujagreindød, Kabatina thujae var. juniperi og Kabatina thujae var. thujae ble første gang beskrevet fra Tyskland i 1965 og 1966. I Norge ble einergreindød sikkert påvist for første gang i 1981, mens thujagreindød ble påvist i 1995. Artikkelen beskriver mottakelighet hos ulike sorter av vertplantene, symptomer, skade og aktuelle kontrolltiltak.

Sammendrag

Brassiceye traps baited with ethylisothiocyanate were modified and used to collect live adults of Delia radicum (L.) and Delia floralis (Fallén) (Diptera: Anthomyiidae) from the field to observe the prevalence of Entomophthora muscae (Cohn) Fresenius and Strongwellsea castrans Batko & Weiser. The traps were highly effective and selective for D. radicum and D. floralis. Of the flies identified, 98.4% in 1996 and 93.7% in 1997 were either D. radicum or D. floralis. In 1997 the maximum mean catch was as high as 82 flies per trap per day, and more than 80% of these were females. During both seasons E. muscae caused relatively high levels of mortality in adult populations of D. radicum and D. floralis. The fungus caused a total infection level of 17.9% in 1996 and 47.7% in 1997 with infection peaks of 82.4% in 1996 and 87.5% in 1997. Both years, a significant positive correlation was found between E. muscae prevalence and temperature. One infection peak was observed for S. castrans in 1996, and during that season the total S. castrans infection level was 18.0%. In 1997, the total S. castrans infection level was as low as 8.1%. There is no strong indication that the prevalence of E. muscae or S. castrans differs between either the fly species or sexes within species.