Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner

Sammendrag

I norsk fruktdyrking legges det vekt på nyttedyr som naturlige reguleringsmekanismer for skadedyr (insekter og midd). Naturlig forekommende patogener utgjør imidlertid også en viktig dødelighetsfaktor for mange skadedyr, og funn gjort både i Norge og utlandet peker i retning av at nyttemikrober bør få en viktigere plass i både integrert og økologisk fruktdyrking.

Sammendrag

Naturlig forekommende insekt- og middpatogener kan være en viktig dødelighetsfaktor for mange skadedyr. Funn gjort både i Norge og utlandet peker i retning av at nyttemikrober bør få en viktigere plass i både integrert og økologisk fruktdyrkning.

Sammendrag

The early growth of spring barley (Hordeum vulgare L.), Brassica rapa L. ssp. oleifera (DC.) Metzger, Stellaria media (L.) Vill., and Viola arvensis Murray in growth chambers and in shading cages outdoors at different irradiance levels was compared. Leaf area and shoot dry weight were lower outdoors than in growth chambers at similar irradiance and temperature. A simulation model with incorporated temperature and irradiance responses from growth chambers was used to test if outdoor growth could be properly estimated. The correlations between simulated and measured values of leaf area index (LAI) and shoot dry weight were high. However, with some exceptions, overestimations occurred, more for shoot dry weight than LAI, and more for 100% daylight than lower irradiance. The reasons for this are discussed.

Sammendrag

The anatomical response of Norway spruce bark polyphenolic parenchyma cells (PP cells) to inoculation with the phytopathogenic fungus Ceratocystis polonica and attack by its bark-beetle vector Ips typographus was examined.Fungal inoculation on the periderm surface had no effect, while inoculation just below the periderm or halfway into the phloem (mid-phloem) generated detectable responses within 3 wk. The responses included increase in PP cell size and in periodic acid - Schiffs staining of PP cell phenolics, wound periderm initiation from PP cells, and cambial zone traumatic resin duct formation. Fungi were not seen in samples 3 wk after subperiderm or mid-phloem inoculation, but were found in some samples 6 and 9 wk after mid-phloem inoculation.In contrast, inoculations into the cambium resulted in partial (3 wk) or complete (6 and 9 wk) fungal colonization and death of tissue in the infected area. This indicates that PP cells have defenses capable of inhibiting fungal growth. Samples taken near bark-beetle galleries had similar anatomical responses as inoculated samples, validating the inoculation approach to studying defense responses in spruce.These results show that PP cells represent not only a constitutive defense system, but are also involved in local and remote inducible defenses against fungal and beetle attack.

Sammendrag

Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker og kommuner i Sør-Norge og Trøndelag. Resultatene for 2000 i Sør-Norge viser at det stort sett er nedgang i fangstene, og i alle fylkene er trenden enten nedadgående eller stabil. Fangsttallene er likevel høye i enkelte kommuner. I Trøndelag er fangstene relativt små. Det er grunn til å tro at uvanlig kjølige forsomre de senere årene har virket negativt på billebestanden, etter som temperaturen bare leilighetsvis har overskredet det nivået som er nødvendig for billenes flukt (ca. 20°C). Tross denne relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene, også der hvor fangstene er små i år.