Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Comparisons of individual DNA-profiles between different laboratories require that the data can be standardized. In this study, we compared DNA profiles of brown bears (Ursus arctos) from Sweden with DNA profiles of Norwegian brown bears. Brown bear samples from Sweden were analyzed at Laboratoire d’Ecologie Alpine (LECA) in France, while the samples collected in Norway were analyzed in the DNA laboratory at Bioforsk Svanhovd. In April 2008, DNA from 38 different bears were analyzed both at LECA in France and at Bioforsk Svanhovd in Norway, which allowed to estimate a first calibrations keys and normalise the data. In this study, new calibration keys were determined in order to make the genotypes from Norwegian bears comparable with the whole Swedish bear genetic database. The comparison based on the new calibration key included 163 individuals from Norway (time period 2005-2009) and gave 42 matches with individuals from the database for Swedish brown bears (time period 2001-2009). Marker MU59 did not function well in this calibration and additional analyses are needed to sort out the problems with this marker.
Sammendrag
I 2008 ble det for første gang i det nasjonale overvåkningsprogrammet for brunbjørn (Ursus arctos) samtidig samlet inn hår- og ekskrementprøver fra alle områder der det tidligere er funnet hunnbjørn i Norge. Det ble samlet inn prøver fra Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Totalt ble det samlet 865 hår-, ekskrement og vevsprøver; 697 ekskrementprøver, 157 hårprøver, og 11 vevsprøver. Alle prøver ble DNA analysert, og totalt var 460 av de 865 prøvene positive (53 %). Det ble identifisert 120 ulike individer av brunbjørn i Norge i 2008; 40 hunnbjørn og 80 hannbjørn, hvorav 69 individer (58 %) var kjent fra foregående års DNA analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørn i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørn ble påvist i følgende fylker: Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. I flere av innsamlingsområdene ble det identifisert flere brunbjørn i 2008 enn ved tidligere års analyser. I disse områdene var også det totale prøveantallet til analyse i 2008 høyere enn ved tidligere års innsamlinger. Rapporten beskriver også analyse av enkeltprøver innsamlet i Sverige og Finland i 2008, samt enkeltprøver samlet inn i Norge i 2007. DNA, brunbjørn, mikrosatellitt, overvåkning, Norge, DNA, brown bear, microsatellite, monitoring, Norway
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Elveperlemuslingen Margaritifera margaritifera er en av våre fire store ferskvannsmuslinger, og den eneste som er utbredt gjennom hele landet. Norge har om lag halvparten av Europas elveperlemuslinger. Elveperlemusling har en nær sameksistens med laks og ørret. Truslene mot elveperlemuslingen influerer også på disse fiskeartene.
Sammendrag
Med utgangspunkt i det russiske registreringssystemet ”letiopis prirodi” – naturens årbøker har Bioforsk Jord og miljø Svanhovd og de russiske statlige naturreservatene (zapovednikene) i Kandalaksha og Pasvik, utviklet et felles norsk-russisk skoleprosjekt.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
I det faste arbeidet i de russiske zapovednikene (statlige naturreservater) brukes det et felles registreringssystem som kalles ”letopis prirodi” – naturens årbøker. En del av dette systemet består av fenologiske registreringer. Flere av de russiske naturreservatene ble opprettet på midten av 1900 tallet eller tidligere. Tre av de fire verneområdene på Kolahalvøya er mer enn 70 år. De fenologiske registreringene utgjør derved lange tidsserier.
Forfattere
Inger Martinussen Vladimir Volodin S. Volodina I. Poletaeva D. Bacharov R. Belyaeva Marja Uusitalo Alpo Heinonen Bertalan Galambosi Z. Galambosi Mette Thomsen Gunnlaug Røthe Erling Fjelldal Paul Eric AspholmSammendrag
At present the development of a modern life-stile in the Barents region has become not only a medical, but a social and economic problem as well. To prevent organism from unfavorable factors of the North and life-stile diseases much attention is paid now to the application of adaptogenic plants. "Herbs in the Barents region - a natural resource that improves health and creates business" is a title of the joint project of Norwegian, Finnish and Russian scientists on the adaptogenic plants. The project main goal is to create job opportunities in the Barents region based on the natural resources of adaptogenic herbs. This shall be done by the development of cultivation techniques for the adaptogenic pants Rhodiola rosea, Rhaponticum carthamolides and Serratula coronata. The industry will develop new herb products that will improve health conditions in the region. In order to promote adaptogenic products made from local plant raw material we have investigated the effect of the climate and geographical location on the level of active substances. Gene banks of plant species studied are established in all countries-participants. Experiments conducted in phytotrone showed that all three plant species like long days (northern conditions) and the levels of adaptogen"s substances are highest at the low and intermediate temperatures. Cultivation techniques are developed. To ensure the best quality of the raw material the methods of harvesting, drying and storing of plants are optimized. New methods for extraction from fresh raw material of R. rosea are developed. Fields at growers are established. The project was financing by Interreg IIIA, Norwegian Barents Secretary and agricultural offices of the counties Troms and Finnmark.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Rune Andreassen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Rolf Randa Stein Turtumøygard Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.
2008
Forfattere
Paul Eric Aspholm Leif E. Ollila Nils Edvin Erlandsen Erling Fjelldal Tor-Arne Bjørn Ingvild WartiainenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Foredrag basert på 92 slides