Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.
Sammendrag
This article presents a novel, ultralight tree planting mechanism for use on an aerial vehicle. Current tree planting operations are typically performed manually, and existing automated solutions use large land-based vehicles or excavators which cause significant site damage and are limited to open, clear-cut plots. Our device uses a high-pressure compressed air power system and a novel double-telescoping design to achieve a weight of only 8 kg: well within the payload capacity of medium to large drones. This article describes the functionality and key components of the device and validates its feasibility through experimental testing. We propose this mechanism as a cost-effective, highly scalable solution that avoids ground damage, produces minimal emissions, and can operate equally well on open clear-cut sites as in denser, selectively-harvested forests.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hjortebestanden i Norge har økt kraftig de siste ti årene, og den har ekspandert til nye områder. For hjorten er innmark et viktig habitat på grunn av mye og næringsrikt fôr. I områder med stor bestand kan beitetrykket på innmark være høyt. Dette forårsaker avlingstap, men det har vært usikkerhet knyttet til omfanget på større skala og hva som påvirker hvor omfanget er størst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fulvio Di Fulvio Tord Snäll Pekka Lauri Nicklas Forsell Mikko Mönkkönen Daniel Burgas Clemens Blattert Kyle Eyvindson Astor Toraño-Caicoya Marta Vergarechea Clara Antón-Fernández Julian Klein Rasmus Astrup Jani Lukkarinen Samuli Pitzén Eeva PrimmerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Even Unsgård Erling Meisingset Inger Maren Rivrud Gunn Randi Fossland Pål Thorvaldsen Vebjørn Veiberg Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren finnes nå på kommunenivå. Dette gir kommunene innsikt i utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Det nye klimagassregnskapet som ble publisert i oktober kan hjelpe norske kommuner med å prioritere tiltak for å kutte i utslippene av klimagasser knyttet til arealbrukssektoren.