Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2008. Formålet med undersøkelsen er å se på gjeldsforhold og driftskreditt i landbruket og utvikling over tid. Det er også lagt vekt på å vise hvilke markedsandeler de forskjellige banktypene innehar, og hvilke betingelser de yter overfor landbruket som kundegruppe. Landkreditt har finansiert undersøkelsen. Driftsgranskingsmaterialet for 2008 omfattet i alt 861 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 825 bruk registrert driftskredittkonto, 758 bruk hadde ett eller flere langsiktige lån. Gjeldsprosent er høyest i Nord-Norge (56 %) og Rogaland/Agder (53 %). Samlet gjeld for brukerne har økt mye i gjennomsnitt fra 1996 til 2006. De tre siste årene har gjeldsprosenten vært omtrent uendret rundt 45 prosent. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Østlandet med vel 20 prosent både når en ser på gjeld på driftskreditt og langsiktig lån. • Driftsform. Landkreditt størst blant bruk med korn og korn/svin og lavest blant bruk med sau. • Brukstørrelse. Landkreditts andel øker med størrelse på brukene fra 5,7 prosent for de minste til 16,0 prosent for de største. • Kredittramme. Landkreditt har økende markedsandel med økende kredittramme på driftskreditt. Den stiger fra 3 prosent for bruk med kredittramme under kr 50 000 til 41 prosent for de med kredittramme over kr 500 000. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2008
Forfattere
Heidi Knutsen Anastasia Olsen Siv Karin Paulsen Rye Otto Sjelmo Arild Spissøy Kristin StokkeSammendrag
Næringsaktivitet på landbrukseiendommer kan deles i tradisjonelt jord- og skogbruk, annen aktivitet som tar utgangspunkt i eiendommens ressurser i form av arealer, bygninger og jord- og skogbruksmaskiner (tilleggsnæring), og i næringsaktivitet som ikke er knyttet til landbruket (annen næring). NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk omfatter driftsregnskap fra såkalt «yrkesmessig drevne bruk». Driftsgranskingene omfatter ikke bruk/landbrukseiendommer med standard dekningsbidrag mindre enn 8 ESU. For å få bedre kunnskap om hvilke aktiviteter som foregår på disse eiendommene ble det i prosjektet «Næringsaktivitet og ressursgrunnlag på ulike typer landbrukseiendommer» blant annet gjennomført to utvalgsundersøkelser, én blant «mindre bruk» og én blant «landbrukseiendommer som ikke mottar produksjonstilskudd». Statistisk sentralbyrå har foretatt koblinger mot andre offentlige registre, blant annet er det hentet opplysninger om inntekt fra likningsdata. Prosjektet ble finansiert av Landbruks- og matdepartementet og ble gjennomført i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. I dette notatet presenteres resultater for tilleggsnæring og annen næring fra driftsgranskingene for 2006 og resultater fra de to spørreundersøkelsene.
Sammendrag
Dette notatet presenterer resultata for økonomien i jordbruket i Rogaland og Agderfylka med trendar og økonomisk utvikling siste tiåret frå 1997 til 2006 og tabellsamling for 2002-2006. Årets notat tek for seg tema som samdrift, økologisk mjølkeproduksjon og skatt forutan dei faste postane med trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for dei siste fem åra. I den årlege undersøkinga har vi i 2006 med i alt 80 bruk frå Rogaland og 53 bruk frå Agder. Bruka frå Rogaland og Agder er delt inn i to regionar, Jæren og Agder og Rogaland andre bygder. Hovudtendensane er at svinehaldet på Jæren gav eit godt resultat for 2006 samanlikna med 2005, og at det var nedgong i resultata for mjølkeprodusentane i begge regionane. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Beregnet karbondioksid (CO2) omdannet til organisk materiale av planter tilknyttet norsk jordbruksproduksjon var i 2005 mer enn 10 Mt. Vegen karbon tar fra CO2 i atmosfæren via organisk stoff og tilbake til CO2 varierer i forhold til hvilke jordbruksplanter som binder CO2 og hvordan plantene anvendes i matproduksjonskjeden. I dette notatet presenteres en grov kvantifisering av karbonstrømmen for ulike produksjonssystemer i norsk jordbruk. Vi presenterer også en svært grov beregning av den historiske utviklingen i karbonstrømmene i norsk jordbruk. Data om produksjonssystemene er hovedsakelig hentet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ), Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF), Handbok for driftsplanlegging (NILF), K. K. Heje, Håndbok for jordbruket (Heje, 1998) og TINE Norske Meierier (TINE). Karboninnholdet i planter, både til mat og fôr, og i husdyrprodukter ble beregnet ved hjelp av metodikk utviklet i Japan. Karboninnholdet i husdyrgjødsla ble beregnet med utgangspunkt i amerikanske tall for mengde per dyr, tørrstoffprosent, nitrogenprosent og C/N forhold. Svært grove tall for karbontap i husdyras respirasjon ble fastsatt med basis i rapporten Livestock's Long Shadow. Metantap fra tarm og vom fra husdyr samt metanproduksjon i husdyrgjødsel ble beregnet etter SSB sitt klimaregnskap. Årlig produksjon av planteresidualer (røtter, stubb, halm) er beregnet ved hjelp av koeffisienter fra IPCC, Swedish Environmental Protection Agency og Umweltbundesamt. Hovedkategoriene i norsk planteproduksjon er grasmark (flerårig) og åkerbruk (ettårig). Det var 6 549 800 daa grasmark og 3 631 747 daa åkerland i Norge i 2005 (tabell 3.1). Økonomisk avling var 2 741 000 tonn tørrstoff (t TS) for grasmark, i tillegg kommer utmarks- og fjellbeite, og 1 204 000 tonn TS for åkervekster. Planteresidualer ble anslått til å være 807 000 tonn TS i grasmark (røtter og stubb) og 1 424 000 tonn TS for åkervekstene (røtter, stubb og halm). Bare noe i underkant av 10 prosent av økonomisk planteproduksjonsavling gikk i 2005 direkte til menneskemat. I alt 910 000 t kraftfôr ble i 2005 gitt til drøvtyggere, det tilsvarer noe mer enn halvparten av den totale kraftfôrmengden til husdyrholdet i 2005. Den vesentligste delen av karbonstrømmen fra norsk planteproduksjon er derfor kanalisert til drøvtyggerne. Produksjonssystemenes evne til å omsette bundet karbon til produkter er ulik, og den andel av karbon som ikke finnes igjen i produkter eller tapes i ånding og metan, er også ulik. Drøvtyggersystemene tilførte i 2005 vesentlig mer karbon til jorda enn svin- og fjørfeproduksjonssystemene. I tillegg vil røtter og stubb fra grasmark være levende, slik at evnen til bygge opp og vedlikeholde en høy karbontilstand i jord vil være høyere for et grasmark - drøvtyggersystem enn et åker - lystkjøttsystem. Størrelsene på tilført karbon i avling og bortført karbon ble ikke like for 2005, det er verdt å merke seg at alle tall er estimerte størrelser beheftet med stor usikkerhet. […]
Sammendrag
Hovudmålet for dette prosjektet har vore å finne den økonomiske verdiskapinga frå jordbruk og tilleggsnæringar i jordbruksverksemder. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkesmannen frå 2005 fekk eit større ansvar med å koordinere utforminga av strategiar for jordbruksrelatert næringsutvikling. Dette gav fylkesmannen eit behov for meir informasjon og kunnskap om verdiskapinga i jordbruket. Jordbruket i Aust- og Vest-Agder har på linje med resten av landet, hatt ei rivande strukturrasjonalisering mot færre og større einingar. Avgangen av bønder har vore stor, og dei som blir igjen, driv ofte med leigde bruk i tillegg til sitt eige. I 2006 var det om lag 13 000 landbrukseigendommar i Agder, og av desse var det busetting på 8 000 og 1 910 som søkte om produksjonstilskot. […]
Rapport – Vurdering av produksjon av eple til industri
Eivind Vangdal, Torbjørn Haukås, Rune Ommedal
Sammendrag
Bioforsk og NILF har gjennomfort ei vurdering av norsk epleproduksjon for industri; primart fersk jus og eplejuskonsentrat. Granskinga syner at dyrkarane ma ha 4,83kr pr kg (ved maskinell hausting) eller 6,04 kr pr kg (ved handhausting) for a fa okonomi i produksjonen. Det vert tilradd sortar og dyrkingsopplegg som kan gje mest mogleg rasjonell produksjon. Dersom ein skal ha ei storre satsing med maskinell hausting, er det omrade i Telemark, Vestfold eller Buskerud som er aktuelle.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag