Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er et produkt av Interreg-prosjektet «Skoglig anpassning för ett ändrat klimat» som pågikk i perioden 2018 - 2022. Rapporten sammenfatter kunnskapsfronten for de driftstekniske utfordringene knyttet til transport av virke i terrenget og på skogsvei i et varmere og våtere klima. Velfungerende og kostnadseffektive skogsveier vil være en bærebjelke i begge lands skognæring, så rapporten fokuserer også på byggeskikk, metoder og rammefaktorer for dette.

Til dokument

Sammendrag

Using periodic measurements from permanent plots in non-thinned and thinned Norway spruce (Picea abies (L.) H. Karst.) stands in Norway, individual-tree growth models were developed to predict annual diameter increment, height increment, and height to crown base increment. Based on long-term data across a range of thinning regimes and stand conditions, alternative approaches for modeling response to treatment were assessed. Dynamic thinning response functions in the form of multiplicative modifiers that predict no effect at the time of thinning, a rapid increase followed by an early maximum before the effect gradually declines to zero could not be fitted to initially derived baseline models without thinning related predictors. However, alternative approaches were used and found to perform well. Specifically, indicator variables representing varying time periods after thinning were statistically significant and behaved in a robust manner as well as consistent with general expectations. In addition, they improved overall prediction accuracy when incorporated as fixed effects into the baseline models for diameter and height to crown base increment. Further, more simply, including exponentially decreasing multiplicative thinning response functions improved prediction accuracy for height increment and height to crown base increment. Irrespective of studied attribute and modelling approach, improvement in performance of these extended models was relatively limited when compared to the corresponding baseline models and more pronounced in trees from thinned stands. We conclude that the largely varying and often multi-year measurement intervals of the periodic data used in this study likely prevented the development of more sophisticated thinning response functions. However, based on the evaluation of the final models’ overall performance such complex response functions may not to be necessary to reliably predict individual tree growth after thinning for certain conditions or species, which should be further considered in future analyses of similar nature.

Sammendrag

Stand-level growth and yield models are important tools that support forest managers and policymakers. We used recent data from the Norwegian National Forest Inventory to develop stand-level models, with components for dominant height, survival (number of survived trees), ingrowth (number of recruited trees), basal area, and total volume, that can predict long-term stand dynamics (i.e. 150 years) for the main species in Norway, namely Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.), Scots pine (Pinus sylvestris L.), and birch (Betula pubescens Ehrh. and Betula pendula Roth). The data used represent the structurally heterogeneous forests found throughout Norway with a wide range of ages, tree size mixtures, and management intensities. This represents an important alternative to the use of dedicated and closely monitored long-term experiments established in single species even-aged forests for the purpose of building these stand-level models. Model examination by means of various fit statistics indicated that the models were unbiased, performed well within the data range and extrapolated to biologically plausible patterns. The proposed models have great potential to form the foundation for more sophisticated models, in which the influence of other factors such as natural disturbances, stand structure including species mixtures, and management practices can be included.

Til dokument

Sammendrag

I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.