Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og storfe i skogen å si for elgen? Eter husdyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elgen som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort noen studier av dette, så la oss se på det med forskerbriller.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har i denne rapporten utredet bestemte virkemidler som skal bidra til å sikre hensiktsmessige generasjonsoverganger i reindriften. Rapporten tar for seg rekrutteringssituasjonen i reindriften og tiltak over reindriftsavtalen: tidligpensjonsordningen, etableringstilskudd, særskilt driftstilskudd for ungdom og fagbrevordningen i reindriften. Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg av personer som har vært mottakere av de ulike tilskuddene. Vi finner at formålet med de ulike ordningene for en stor del oppfylles og at de som har benyttet seg av tilskuddene i hovedsak er fornøyde. Intervjuene med siidaandelsledere som er i aldersgruppen 57-67 år hvor de har mulighet for å søke tidligpensjon, men har valgt å ikke gjøre det viser imidlertid en bekymring for en forverret økonomisk situasjon dersom de skulle gå over på tidligpensjon. Det er økonomisk krevende å klare seg på tilskuddet til tidligpensjon og det dyretall tidligpensjonisten har anledning til å ha i bevoktning dersom en ikke har muligheter for å skaffe seg annet inntektsgivende arbeid oppfattes som for lavt. Vi foreslår derfor at den som overtar driften til en som tar tidligpensjon gis rett til å søke et rentefritt lån for å kjøpe ut livdyrene til tidligpensjonisten basert på en avtale mellom partene. Vi har også vist til mulige finansieringsordninger for reindrifta i likhet med det øvrig landbruksnæring har gjennom Landkreditt. Disse mulighetene bør etter vår mening være med i en utredning om økonomiske forhold ved generasjonsoverganger i reindriften. ČOAHKKÁIGEASSU: NIBIO lea dán raporttas čielggadan dihtolágan doaibmabijuid mat galget leat veahkkin sihkkarastime ulbmillaš buolvasirdima boazodoalus. Raporttas boahtá ovdán boazodoalu rekrutterendilálašvuohta ja doaibmabijut boazodoallošiehtadusa bokte: árrapenšuvdnaortnet, earenoamáš doaibmadoarjja nuoraide ja boazodoalu fágareiveortnet. Mii leat čađahan jearahallamiid singuin geat leat ožžon dakkár iešguđetlágan doarjagiid. Mii leat gávnnahan ahte daid iešguđetlágan ortnegiid ulbmilat eanas muddui devdojuvvojit, ja sii geat leat ávkkástallan doarjagiiguin leat duhtavaččat. Go leat jearahallan 57–67 jahkásaččaid ahkejoavkku siidaoasejođiheddjiid, geain lea vejolaš ohcat árrapenšuvnna, muhto leat válljen ahte eai daga dan, de čájehuvvo ahte sii leat balus jus ekonomalaš dilli vearáska jus váldet vuostá árrapenšuvdnaortnega. Ipmirduvvo ahte lea ekonomalaččat gáibideaddji birget dušše árrapenšuvnna doarjagiin ja dainna boazologuin maid árrapensionisttas lea vejolaš atnit geahččoboazun, jus ii leat vejolašvuohta háhkat eará dienasbarggu. Dan dihte mii árvalit ahte son gii váldá badjelasas siidaoasi sus gii vuostáiváldá árrapenšuvnna, ahte sutnje addo vejolašvuohta ohcat reantokeahtes loana mainna oastá árrapensionista ealihanbohccuid, mii lea vuođđuduvvon bealálaččaid šiehtadussii. Mii leat maid ovdanbuktán vejolaš ruhtadanortnegiid boazodollui, nugo muđui lea eanandoalus Landkreditt bokte. Mii oaivvildit ahte dat vejolašvuođat berrejit leat mielde go čielggadit ekonomalaš dilálašvuođaid boazodoalu buolvasirdima.

Sammendrag

Bygg står stødig i norsk landbruk. Våre forgjengere bakte sitt daglige brød av bygg, kokte graut på bygg og brukte byggryn i supper og sodd. Disse sterke tradisjonene bør vi føre videre i en verden som preges av krig, blokader og uår. Slik kan vi øke matsikkerheten for egen befolkning, men også bidra til at matkorn på verdensmarkedet kan fordeles mer rettferdig.