Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Erling Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Arve Aarhus Unni Støbet Lande Inger Maren Rivrud Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket. Disse kan reduseres til små (-) ved å minimalisere aktivitet i området når reinen oppholder seg i området eller skal passere gjennom området.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk på Rieppi i Storfjord kommune er gjort på oppdrag fra Troms Kraft Produksjon. Planområdet til Rieppi vindpark ligger innenfor beiteområdet til Helligskogen reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland) og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk på Sjonfjellet, i Rana og Nesna kommuner er gjort på oppdrag fra Rambøll Energi. Planområdet til Sjonfjellet vindpark med tilhørende nettilknytning ligger innenfor beiteområdet til Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. Kalvingslandet til reinbeitedistriktet ligger øst for utredningsområdet, mens de mest brukte vinterbeiteområdene ligger vest for området. På grunn av at det går viktige trekk- og flyttleier gjennom utredningsområdet vurderes dette å ha stor til middels verdi for reindrifta. Den planlagte traséen for nettilknytningen går gjennom et område der reinbeitedistriktet har viktige flyttleier. Anleggsarbeid i perioder når reinen skal beite og flytte seg igjennom disse områdene vil ha middels til store negative konsekvenser for reindrifta. Ved en samlet vurdering av konsekvenser for reindrifta ved etablering av Sjonfjellet vindkraftverk vurderes de negative konsekvensene som middels store (--). Det er særlig plasseringen av enkeltmøller midt i viktige flyttleier som fører til negative konsekvenser. Dersom disse utelates (foreslått som avbøtende tiltak) og reinen delvis vennes til (adapteres) vindmøllene og i stor grad gjenopptar bruken av arealene vil de negative konsekvensene av Sjonfjellet vindmøllepark reduseres til små (-). Det er viktig med god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktet og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende tilleggsutredning innenfor temaet konsekvensutredning reindrift ved planlagte vindkraftverk ved Sørfjorden og Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS og Nordkraft Vind As. Planområdet til vindmølleparkene ligger innenfor beiteområdene til de svenske samebyene Sør-Kaitum og Baste. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” (nesten helt uten menneskelig aktivitet) fra vårvinteren og gjennom sommeren. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. De negative konsekvensene i anleggsperioden er stor for reindrifta. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av vindkraftverkene varierer fra store til liten/middels avhengig av om og i hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. Samebyene bør involveres og få mulighet til å påvirke endelig plassering av vindmøller og internveier. Det er viktig med god informasjonsutveksling mellom utbygger og driver av vindkraftverket og samebyene og for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.