2021
Sammendrag
Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.
Sammendrag
Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag