Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Romanus C. Ishengoma Ludvik NagodaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
In this investigation the roundwood cut during the 1979/80 logging year (August - July) is calculated for five forest owner groups. The investigation is based on interviews of 94 forest owners representing 1.36 mill. m3 of timber. (All volume measurements are based upon volume without bark). Owner Group 1 (forest properties with land) had an average roundwood cut of 913 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 12.5 weeks. For most of the properties the season for regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 49% of the total roundwood volume was cut (Fig. 7). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 65 and 84% respectively. The average roundwood harvest by Owner Group 2 (landed properties) was 345 m3 (Table 2). For this group the logging season lasted on the average 11.1 weeks. Similar to group one the season for regeneration activities was less than one month. By the last week of December 23% of the total roundwood volume was cut (Fig. 8). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 96% respectively. The average roundwood cut for Owner Group 3 (forest properties) was 1260 m3 (Table 2). The logging season lasted on the average 13.2 weeks, and for most of the owners the regeneration activities lasted less than one month. By the last week of December 35% of the total roundwood volume was cut (Fig. 9). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 52 and 75 % respectively. The roundwood cut for Owner Group 4 (forest properties owned by forest industry) was 80926 m3 per property (Table 2). For this group the logging season lasted 46.8 weeks. Unlike the first three groups, the season for regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 42% of the total roundwood volume was cut (Fig. 10). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 60 and 75 % respectively. Concerning the properties of Owner Group 5 (forest properties owned by public authorities) the average roundwood cut was 19667 m3 (Table 2), the logging season was average 40.6 weeks and regeneration activities lasted more than two months. By the last week of December 27% of the total roundwood volume was cut (Fig. 11). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 44 and 63 % respectively. The total roundwood cut for the five groups was 1.36 mill. m3. By the last week of December 36% of the total roundwood volume was cut (Fig. 12). The corresponding figures for February (week 7) and March (week 13) were 54 and 71% respectively. For all the owner groups timber was transported immediately after the cutting. Relatively small volume was stored in the forest at any time (Figs. 7 - 12).
Forfattere
Erik Christiansen Richard H. Waring Alan A. BerrymanSammendrag
Bark beetles are among the few native insects that can kill large numbers of trees in a single year. The present paper reviews recent work on the relationship between conifer resistance to bark beetle attack and tree vigor, e.g. in terms of wood production per unit of foliage. Experimental studies in the Pacific Northwest and the southeast U.S.A., and in Norway, are drawn upon to show that tree resistance to attack may be closely related to the amount of current and stored photosynthate that is available for defense. An experimental approach is advocated to critically test the relationship between host-tree resistance and the limitations on the transfer of critical resources to the site of attack.
Forfattere
Øystein Austarå Arnstein Orlund Asbjørn Svendsrud Arild VeidahlSammendrag
Two years of heavy defoliation of Pinus sylvestris by Neodiprion sertifer caused a volume loss of 33 % during a 9-year period after the defoliation of 90-120 years old pine forests. This loss corresponds to 3 normal annual increments. The increment losses in height, diameter and basal area are calculated both for the old stands and a young one (40 years of age). The economic consequences of the growth loss are also calculated and discussed.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tollef RudenSammendrag
Foranledningen til dette arbeidet var en henvendelse fra cand. fil. Øystein Bottolfsen, Stokmarknes. Han skaffet til veie borprøver fra opptil 600 år gamle furuer i Vesterålen og ville vite hva årringene kunne fortelle om klimaet i Vesterålen fra 1700 til 1850. Av de tilsendte prøvene kunne jeg bruke ni prøver fra ialt syv trær. Jeg er klar over at dette materialet er i knappeste laget, men det var nå en gang det jeg hadde å arbeide med. Det som ble målt var årringbreddene, høstvedbreddene i % av årringbredden, høstvedstyrken etter en skjønsmessig skala 0-8 samt antall harpikskanaler i høstveden pr. 8 mm periferi.Materialet ble sammenliknet med Asbjørn Ordings årringindekser fra Steigen (Ording 1941). Det forholdsvis gode samsvaret sannsynliggjør at årstallene for årringseriene er korrekte. For å få et begrep om forholdet mellom årringobservasjoner og klimafaktorer i denne del av landet, har jeg sammenliknet meteorologiske tall fra Svolvær med årringserier 1901-1932. På grunnlag av disse sammenlikningene har jeg forsøkt å beskrive klimautviklingen i tida 1701-1850 for Vesterålen. Til vurdering av klimavekslingene, på grunnlag av årringdata, er det heftet en del svakheter. Fordi årringbreddene må korrigeres for alderseffekt, vil det samtidig bli korrigert vekk effekten av en mulig langtidsforandring i klimaet. Dessuten kan det oppstå feilkilder i bedømmelse også av kortvarige klimavekslinger på grunn av hogstinngrep, insektangrep og soppsykdommer. Det ser ikke ut for at slike forstyrrende momenter har hatt noen særlig effekt på materialet fra Forfjorddalen.
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
I dette arbeidet omtales syv treslag som nå er blant de mest aktuelle artene til bruk i juletre- og pyntegrøntproduksjonen. Disse er Abies nordmanniana, A. procera, A. lasiocarpa, A. amabilis, A. veitchii, Picea engelmannii og P. omorika. For hver av artene presenteres det naturlige utbredelsesområdet illustrert med en kartskisse. Også vekstforholdene i disse områdene blir omtalt. Erfaringer man har med artene fra forsøk og andre typer plantninger her i Norge eller i Norden refereres, herunder valg av mulige provenienser. Med utgangspunkt i inndelingen av Norge i frøsankeområder for de hjemlige skogstrærne, er det laget en anbefaling om i hvilke områder av landet de aktuelle artene og provenienser av disse bør kunne brukes. Frøforsyningen av disse treslagene diskuteres, særlig med vekt på om det er tilgang til frø fra de deler av artenes utbredelsesområder som må antas å være de beste til norske vekstforhold. Til slutt nevnes en stikkordsmessig foredlingsstrategi.
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Ut fra antagelsen om at skogplanteproduksjon i dagens system er en labil virksomhet, blir enhver hendelse på enkeltplantenivå av stor betydning for produksjonsresultatet. Dette nødvendiggjør en beskrivelse av dyrkningssystemets enkelte deler før de sammenholdes med plantenes preferanser. De fysiske forhold i rotsonen har historisk vært det store problem ved dyrking av planter i potter. Rotdød, slik den opptrer i norske skogplanteskoler, er i et slikt perspektiv et typisk fenomen. For å karakterisere forhold som tilbys plantene, ble vekstmediets volum, volumstabilitet, tetthet og innblanding av perlite i torv (askekonsentrasjon) estimert i 11 planteskoler. De absolutte nivåer og variasjonen i disse parametrene varierte fra planteskole til planteskole. I hovedsak var variasjonene like store innen som mellom planteskoler. I flere tilfeller antydet observasjonsverdiene små muligheter til å gjennomføre dyrkningen uten å forvente skader.En testmetode for vekstmedia foreslåes i rapporten. Metoden er en teoretisk enkel kombinering av tetthet og askekonsentrasjon hvor koeffesientene i en rettlinjet regresjon brukes for å karakterisere mediaegenskapene i dyrkningssammenheng. Reduksjon av variasjonen brukes tilsvarende som et mål for presisjon under preparering og fylling. Metoden kan anvendes for å karakterisere torvtyper i blanding med perlite og fordele årsakene til variasjoner i tetthet mellom blandingsforhold, pakningstetthet og teknisk pålitelighet.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag