Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I anledning at basis vanninnhold ved frøoppgjøret i 2000 ble redusert fra 14 til 12% gir artikkelen en oversikt over hvilke vanninnhold som faktisk ble registrert ved mottak av frøpartier av ulike arter hos ulike frøfirmaer i 2000. På grunn av dårlige tørkeforhold hadde mange frøavlere problemer med å nå 12%-kravet, særlig i de seine artene engkvein og bladfaks. Det var store forskjeller i måten vanninnholdet ble bestemt hos ulike frøfirmaer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen advarer mot at for store såmengder eller for kraftig gjødsling til vårhvete eller vårbygg som dekkvekst kan føre til sein blomstring, usikker frøhøsting og dårlig spireevne ved frøavl av rødkløver. Det gis også eksempler på at spireevnen av rødkløver kan bedres ved å skille ut de minste frøene på skakebordet
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I anledning innvielsen av nytt frølager og frørenseri på Landvik, samt Planteforsks overtagelse av ansvaret for prebasisfrøavlen av egne sorter, inviteres hele den norske frøbransjen til frøavlstreff på Landvik 29.juni 2001.
Forfattere
Trygve S. Aamlid H OskarsenSammendrag
Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere fylkesagronom Per Bjerkø i Vestfold er en av pionerene i norsk frøavl. I dette intervjuet forteller han om utviklinga av frøavlen i Vestfold de siste 40 åra - fra små arealer timotei og rødkløver til landets ledende frøavlsfylke
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
O Alne Samson Øpstad G LangsethSammendrag
Innefôringssesongen 2000-2001 går mot slutten. Det er tid for å evaluera. Korleis var grovfôrkvaliteten, grovfôropptaket, mjølkeytinga, proteinprosenten i mjølka? Gjekk alt etter planen, eller er det ting som burde vore gjort annleis? Med grunnlag i ein del materiale frå år 2000, underbygd av generell kunnskap, vil vi særleg fokusera på kva slåttetidspunktet har å seia for grovfôrkvaliteten.Slåttetidspunktet er den einskildfaktoren som i sterkast grad påverkar grovfôrkvaliteten