Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Marine Bioproducts AS, i samarbeid med Bioforsk, fekk støtte frå Regionalt Forskingsfond Vest til forprosjektet "Marine bioaktive peptidar for økologisk jordbruk". Ein viktig del av forprosjektet var å prøva om marine bioaktive peptid frå laksemuskel kunne ha verknad på plantevekst og kvalitetsfaktorar i bær.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Wendy WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i tidsrommet 2008 til 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 2953 separate avløpsanlegg i Nes kommune, Akershus. Registreringsarbeidet foregikk ved å dele kommunen inn i fem tiltakssoner, som alle ble registrert etter tur. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 2953 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne sluttrapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS, og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av de registrerte anleggene er det en hovedvekt av eldre slamavskillere, der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, for hele kommunen ligger gjennomsnittlig renseeffekt på 27 % mht. fosfor. Flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er somrene 2010 og 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 742 separate avløpsanlegg i tiltakssone Glomma i Nes kommune. Tiltakssone Glomma omfatter fire resipienter: Glomma, Rømua, Risa og Vormalågen, det ble ikke registrert noen anlegg i resipienten Risa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 742 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjenomsnittlig 20 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er sommeren 2010 og våren 2011 gjennomførst befaring og tilstandsvurdering av totalt 477 separate avløpsanlegg i tiltakssone Sagstuåa i Nes kommune. Tiltakssone Sagstuåa omfatter seks resipienter: Drogga, Glomma, Sagstuåa, Mangenvassdraget, Haveråa og Sæteråa. Det ble registrert anlegg i de fire første resipientene. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 477 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enketle anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 47,8 % mht. fosfor ut til resipient, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er sommeren 2009 og våren 2010 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 524 separate avløpsanlegg i tiltakssone Drogga i Nes kommune. Tiltakssone Drogga omfatter fire resipienter: Drogga, Glomma, Haldenvassdraget og åa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 524 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var til stede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede.All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen.Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 29 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med ”Meget høy” eller ”Høy” miljøindeks.
Sammendrag
Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag