Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne PrestvikSammendrag
Formålet med en ny arbeidstidsundersøkelse var å fornye datagrunnlaget for beregningen av antall årsverk i reindriften. Den gamle beregningen er basert på en utvalgsundersøkelse som ble gjort i 1987 og 1988. Siden den tid har flere forhold i reindriften endret seg og man ønsket i tillegg en kartlegging av kvinners arbeidstidsforbruk. Den nye undersøkelsen for driftsåret 1. april 2011 til 31. mars 2012, ble gjennomført med et spørreskjema som ble sendt ut sommeren 2012 og avsluttet vinteren 2013. Alle siidaandelsinnehavere mottok spørreskjemaet der de blant annet ble bedt om å anslå hvor mange timer de og andre i siidaandelen hadde brukt på reindrift i forrige driftsår. Dette kan være en krevende oppgave og svarprosenten ble lav, kun 88 svar (16,5 %) var fullstendige nok til å brukes i en ny beregning. Det lille utvalget ga begrensninger for analysen og den nye beregningen er gjort litt annerledes enn den gamle. Ved hjelp av regresjon er siidaandelens totale arbeidstidsforbruk beregnet ved hjelp av variablene reinbeiteområde, hvem som er innehaver og hvor mange reineiere det er i siidaandelen i tillegg til innehaver. Den nye beregningen ga et litt lavere antall årsverk enn den gamle beregningen fra slutten av 1980-tallet. Dette kan blant annet komme av at mekanisering har redusert behovet for arbeidstid siden slutten av 1980-tallet. Andre forhold kan ha påvirket i andre retning, men likevel hatt et mindre utslag. Antall andeler (enheter) er redusert, men det er flere personer i reindriften nå og dermed flere personer i hver andel. Den nye undersøkelsen viste at antall personer med rein i andelen øker det totale arbeidstidsforbruket i andelen. Det er også knyttet noe usikkerhet til kvaliteten på besvarelsene i undersøkelsen. Blant annet var det noen innehavere som rapporterte et anslått arbeidstidsforbruk på seg selv på over 4000 timer. Dette er meget høyt og noe urealistisk for å være arbeidstid, selv om mange nok anser reindrift som en livsstil mer enn en jobb. Det kan også være at noen av besvarelsene underrapporterer tall, rett og slett fordi det er vanskelig å anslå timetall for et helt år og det er lett å glemme småting som gjøres inniblant. Likevel er det to forhold som gjør at den nye undersøkelsen gir et bedre grunnlag for beregning av arbeidstid i reindriften. For det første utgjør utvalget i den nye undersøkelsen en større andel av utøverne i reindriften enn den gamle undersøkelsen. For det andre kan utviklingen i reindriften de siste årene ha gjort at arbeidstid er noe annet nå enn det var på slutten av 1980–tallet. I spørreundersøkelsen ble det spurt om kjønn på innehaver(e) og ektefelle/samboer. Dette ga grunnlaget for å beregne kvinners arbeidsinnsats i reindriften. Svarprosenten var meget lav blant kvinnelige innehavere, kun 8 av 64 andeler (12,3 %). Gjennomsnittlig arbeidstid for 3 forskjellige grupper ble derfor brukt som beregningsgrunnlag. De kvinnene som bidrar med mest arbeidstid er kvinnelige innehavere som er alene eller med ektefelle/samboer uten rein i siidaandelen. I utvalget var det 3 kvinnelige innehavere med ektefelle/samboer med rein i siidaandelen. Dette var for få til å bruke gjennomsnittet, så de ble innlemmet i gruppen med felles andeler. Vi antar da at andeler med kvinnelig innehaver og hvor ektefelle/samboer med rein i andelen i praksis fungerer på sammen måte som om de skulle ledet andelen sammen. Kvinnelige ektefeller/samboere i andeler med mannlig innehaver bidrar med lavest antall arbeidstimer. Innehaver og eventuell ektefelle/samboer bidrar i gjennomsnitt med 80 prosent av arbeidstiden i andelen. Av dette utgjør kvinners arbeidstid i gjennomsnitt 21 prosent. Det er mulig å anta at kjønnsfordelingen er omtrent den samme blant de andre som bidrar med arbeidstimer, og i så fall bidrar kvinner totalt med omtrent 208 årsverk i 2011.
Forfattere
Theo RuissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Theo RuissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve Rivedal Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Odd-Jarle Øvreås Leif Jarle Asheim Torbjørn HaukåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Hedmark fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgs-undersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 86 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjons-kartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata. Naturforhold: Hedmark strekker seg i sør-nordretning fra Magnor til Kvikne. Landskapet hever seg i store trekk fra 125 moh i sør til topper i nordvest nær 2200 moh. Flere nord-sørgående hoveddaler, samt mange sidedaler med tilhørende elver, er et viktig hovedtrekk i det overveiende barskogdominerte landskapet. Østerdalen, som Glåma renner gjennom, er lengst og størst. I sør preges fylket av et kupert, barskogdominert åslandskap med innsjøer, myrer og grender med dyrka mark. Øst for Mjøsa finnes vidstrakte flatbygder med store jordbruksarealer. Lenger nord og øst har skoglandskapet rolige former med langstrakte åser og vide myrer, samt flere smale daler med spredt kulturlandskap. Nord i Østerdalen er det videre dalformer og større kulturlandskap. De høgere områdene midt og nord i fylket preges av vidder, rolige lågfjell, grunne daler og store sjøer, stedvis med karakteristiske fjelltopper. Rondane i nordvest er et fjellområde med utpreget alpin natur i sentrale deler. Varierende næringsinnhold i berggrunnen har lokalt og regionalt stor betydning for hvilke vegetasjonstyper som opptrer. Vegetasjonstypefordelingen og artsmangfoldet på næringsrike bergarter øst for Mjøsa, og nord i fylket, skiller seg klart ut fra næringsfattige sandsteiner, kvartsitter, granitter og gneiser som har størst areal i Hedmark. Løsmassene domineres av morene med forskjellig mektighet. Næringsinnholdet varierer med berggrunnsgeologiske forhold, alt fra nærings- og kalkrik morene på kambrosiluriske bergarter, til næringsfattigere innhold og grovere masser der sandsteiner, gneiser og granitter dominerer eller er opphav. Hedmark har også betydelige avsetninger med grove smeltevannsavsetninger, samt større arealer med elveavsetninger. Nord i fylket finnes også større avsetninger med finkorna bresjøsedimenter. I nordøst finnes områder med store blokkforekomster over morenen. Hedmark har i hovedtrekk et typisk innlandsklima med kalde vintrer og varme somrer. Store forskjeller i topografi og høgdeforhold kan likevel skape merkbare lokale variasjoner i temperatur og nedbør. Størst temperatuvariasjon har nordlige dalstrøk der vintertemperaturen er blant de lågeste i landet. Årsnedbøren varierer fra rundt 750 mm sør i fylket, til stedvis under 400 mm i regnskyggene i Nord-Østerdal og Folldal. Enkelte åsområder og kjøler har en viss orografisk effekt, bl.a. områdene ved Sjusjøen, med årsnedbør over 1000 mm.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland er det fylket som har flest dyr i utmark, og utnyttinga av beiteressursane er høg i høve til andre fylke.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag