Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Steffen Adler Anne-Kristin Løes Rasa Slizyte Ekrem Misimi Ana Karina Carvajal Eirin Marie Skjøndal Bar Guro Møen Tveit Jens Petter Wold Minna Vikmann Hanne Wikberg Kaisu Honkapää Henrik Egelyng Heidi Alvestrand John NordalSammendrag
Industrialised chicken production is far from organic agriculture prinicples. Still of interest is a more sustainable utilisation of by-products, e.g. hydrolysation of feathers for proteins, or extraction of food grade oil from chicken bones. Such approaches were studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017).
Sammendrag
During processing (packaging) of vegetables and potatoes, large proportions are sorted out due to minor damage or deviations from strict visual standards. Out-sorted products are poorly paid, and have a short shelf-life. Processing to increase the payment and shelf-life may support a more sustainable utilisation of these by-products. Conserving as silage is one option, which was studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017). Other approaches are also discussed.
Forfattere
Merethe Lerfald Heidi Knutsen Per Kristian Alnes Kristin Tolstad Uggen Stine Kvamme Siv Karin Paulsen Rye Stein Michael Tomter Eva ØvrenSammendrag
Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Hedmark fra 2012 (Nilf-rapport 2012-2). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene snaut 3 milliarder kroner, eller 5 prosent av verdiskapingen i Hedmark fylke. Verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Hedmark utgjorde i 2014 2,77 milliarder kroner, eller 4 prosent av samlet verdiskaping i Hedmark. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 5,75 milliarder kroner, eller 9 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 11 prosent i 2010.
Forfattere
Merethe Lerfald Heidi Knutsen Per Kristian Alnes Kristin Tolstad Uggen Siv Karin Paulsen Rye Stein Michael Tomter Eva ØvrenSammendrag
Det er gjennomført en oppdatering av analysen av verdiskaping og sysselsetting i landbruk og landbruksbasert industri i Oppland fra 2012 (Nilf-rapport 2012-1). Samlet er verdiskapingene i primærnæringene 2,5 milliarder kroner, eller 4 prosent av verdiskapingen i Oppland fylke. Det er en reduksjon med 1 prosentpoeng fra 2010. Samlet utgjør verdiskapingen i industri som kan sies å være avhengig av landbruket i Oppland 1,5 milliarder kroner, eller 3 prosent av samlet verdiskaping i Oppland, som tilsvarer andelen fra 2010. I Ringebu utgjør verdiskapingen fra disse næringene 17 prosent av samlet verdiskaping i kommunen, mens i Gausdal utgjør den 10 prosent. Samlet utgjør verdiskapingen i primærnæring og landbruksbasert industri 4,1 milliarder kroner, eller 7 prosent av samlet verdiskaping i fylket. Denne andelen er redusert fra 8 prosent i 2010.
Forfattere
Camilla Lorange LindbergSammendrag
The temperate grasses in the subfamily Pooideae (Poaceae) has a limited distribution range The species are mainly distributed to the Northern Temperate regions and are known to be adapted to the strong seasonality this region possess. To be able to grow in such conditions, the plants have to edapt to the shift between the mild but short growing seasons and the harsh, long winters. In this study, I ask if the distribution of the subfamily is linked to the species growth rate traits. To be able to reproduce before winter returns in Northern temperate regions, it is an advantage to grow fast. The fundamental process of plant growth can be quantified using various growth rate traits, such as Relative Growth Rate (RGR), Standardised Growth Rate (SGR) and Allometric Slope. In order to analyse the evolutionary history of growth rates within Pooideae, a growth experiment were done. Here, traits related to growth were measured. Chloroplast sequences were retrieved from all the 64 populations of 55 species included in the experiment. The acquired datasets consisting of values of growth rate traits connected to chloroplast sequences were used in joint phylogenetic analyses with Ancestral State Reconstruction (ASR). Pooideae species in the Northern temperate lineages allocate more biomass to the shoots than to the roots. The results suggests that the most recent common ancestor (MRCA) of the monophyletic group core Pooideae made a switch in growth rate and Allometric Slope around 34 Ma, during a global cooling event.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er fabelaktig hvordan norske forskere får olje og vann opp i flerfasestrømmer fra oljebrønner (Klabbeføre blir karbon- og kostkutt, DN 9. desember), men det er forstemmende og problematisk når dette beskrives som et klimatiltak. Det lugger i logikken når norsk olje og gass skjønnmales og grønnmales. Grønn kan nemlig oljenæringen aldri bli.
Sammendrag
Både faren og onkelen gjorde det før han. Nå er det Knut Ole Viken som bruker somrene til å telle og måle trær.
Sammendrag
Snutebillenes gnaging på små granplanter er et stort problem for skogbruket. Å plante tidligere på høsten kan redusere problemet.
Forfattere
Kristin Sørheim Emma Brunberg Lise Grøva Unni Støbet Lande Marianne Lilletvedt Tovsen Krister Gjestvang Grønlien Hanne Hjorth Tønnesen Jan Karlsen Olav Magnus Skulberg Ivar MysterudSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite og undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Prosjektene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond MidtNorge, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune
Sammendrag
Husdyrgjødsel inneholder verdifulle plantenæringsstoffer, men kan også inneholde uønskete stoffer. Fra gjødsla kan slike stoffer overføres til planter. Her omtales tungmetaller, rester av veterinærmedisin og kjemiske sprøytemidler. Fins slike stoffer i husdyrgjødsel, kan de ende opp i mat og fôr. Vi trenger mer kunnskap om dette, blant annet en bedre kartlegging gjennom flere analyser.