Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard P. Kipling Perttu Virkajärvi Laura Breitsameter Yannick Curnel Tom De Swaef Anne-Maj Gustavsson Sylvain Hennart Mats Höglind Kirsi Järvenranta Julien Minet Claas Nendel Tomas Persson Catherine Picon-Cochard Susanne Rolinski Daniel L. Sandars Nigel D. Scollan Leon Sebek Giovanna Seddaiu Cairistiona F.E. Topp Stanislaw Twardy Jantine Van Middelkoop Lianhai Wu Gianni BellocchiSammendrag
Grassland-based ruminant production systems are integral to sustainable food production in Europe, converting plant materials indigestible to humans into nutritious food, while providing a range of environmental and cultural benefits. Climate change poses significant challenges for such systems, their productivity and the wider benefits they supply. In this context, grassland models have an important role in predicting and understanding the impacts of climate change on grassland systems, and assessing the efficacy of potential adaptation and mitigation strategies. In order to identify the key challenges for European grassland modelling under climate change, modellers and researchers from across Europe were consulted via workshop and questionnaire. Participants identified fifteen challenges and considered the current state of modelling and priorities for future research in relation to each. A review of literature was undertaken to corroborate and enrich the information provided during the horizon scanning activities. Challenges were in four categories relating to: 1) the direct and indirect effects of climate change on the sward 2) climate change effects on grassland systems outputs 3) mediation of climate change impacts by site, system and management and 4) cross-cutting methodological issues. While research priorities differed between challenges, an underlying theme was the need for accessible, shared inventories of models, approaches and data, as a resource for stakeholders and to stimulate new research. Developing grassland models to effectively support efforts to tackle climate change impacts, while increasing productivity and enhancing ecosystem services, will require engagement with stakeholders and policy-makers, as well as modellers and experimental researchers across many disciplines. The challenges and priorities identified are intended to be a resource 1) for grassland modellers and experimental researchers, to stimulate the development of new research directions and collaborative opportunities, and 2) for policy-makers involved in shaping the research agenda for European grassland modelling under climate change.
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune ble invitert av NIBIO til å delta i et prosjekt der formålet med prosjektet primært var å vurdere molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Det andre målet med prosjektet var å forsøke å verifisere metoden i nedbørfelt som er dominert av mennesker eller dyr, samt validere molekylærbiologiske tester for forskjellige dyrearter. Testing av metoden i flere ulike typer nedbørfelt skulle gi NIBIO grunnlag for å vurdere om metodikken er egnet til å bli implementert i standard tester i overvåkningen av, og tiltak mot fekal forurensning i vann. Vann- og avløpsetaten valgte å gå inn i prosjektet med drikkevannskilden Jordalsvatnet som har et sammensatt nedbørfelt med bebyggelse og private og kommunale avløpsanlegg, landbruk og mindre næringsvirksomheter. Samtidig med innsending av prøver fra Jordalsvatnet, ble det tatt ut enkelte stikkprøver fra et prøvepunkt i nedbørfeltet til drikkevannskilden Svartediket og fra Grimseidvassdraget (Birkelandsvatnet), som bare ble analysert med hensyn på fekal forurensning fra mennesker/ikke-mennesker. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut rundt Jordalsvatnet. E. coli ble også påvist i alle prøvene tatt ut ved Svartediket og Birkelandsvatnet. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker om forsommeren (mai 2015), forvinteren (oktober 2015) og vinteren (desember 2015), og høyest bidraget fra dyr i den varmeste perioden (juni og august 2015).
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege UlfengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag