Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Siri Lie Olsen Graciela Monica Rusch Valborg Kvakkestad Katrina Rønningen Per Kristian Rørstad Zander Venter Björn NordénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Organic production in Europe is currently dependent on the input of fertilisers derived from conventional agriculture, such as farmyard manure, slurry and fertilisers derived from slaugther residues. A significant part of the nutrient flows in our food systems goes in one direction, from land to sea, via sewage and leaching. Harvesting marine organisms for fertilisation, or utilising residual materials e.g. from fish industry as fertilisers, may close such nutrient gaps and promote active cycling of nutrients. At NORSØK, we are studying the use of algae fibre (rich in potassium (K), magnesium and sulphur) and fishbones (rich in nitrogen (N) and phosphorus (P)) as fertilisers. High yields were produced with fishbones, and the short-term N availablity was much higher than for mineral N fertiliser or dried poultry manure. Plants with a long period of nutrient uptake benefited from algae fertiliser. However, seaweeds contain significant amounts of arsenic (As), and easily available K may impact a balanced mineral content in the food or feed product. Excess P in the fishbones may cause eutrophication if this fertiliser is applied to cover the N demands of the crop. Research is needed to make a well balanced fertiliser.
Sammendrag
Notatet er skrevet på oppdrag fra Regelverksuvalget for økologisk produksjon. Informasjon fra databasen Økofrø er brukt. Databasen gir oversikt over hva som er tilgjengelig av økologisk formeringsmateriale og inneholder også statistikk over dispensasjoner som blir gitt for bruk av konvensjonelt materiale. Det er laget en statusoversikt for korn og kjernebelgvekster, engfrø, potet, grønnsaker, frukt og bær. Situasjonen er forskjellig for de ulike kulturene. Per i dag er det f.eks ikke tilgang på økologiske settepoteter, mens det for korn benyttes rundt 54 % økologisk såkorn, prosenten er avhengig av kornart og sort. For grønnsaker er situasjonen lite oversiktlig, det er mange forhandlere, det importeres en del frø og tilgangen varierer fra år til år. I de siste åra har bla. Solhatt startet produksjon av økologiske frø i Norge.
Sammendrag
The results from the research experiments that were conducted with leek plants have provided information about how the fish sediments and algae fibre work as fertilizer individually or in combination.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Dag-Ragnar Blystad Varna Thangavel Adam Vivian-Smith Zhibo Hamborg Carl Gunnar FossdalSammendrag
Teste, teste, teste. Omfattende testing er nødvendig for å identifisere og isolere dem som er smittet av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19. Men hvordan foregår egentlig selve testingen? Og hva er egentlig et virus?
Sammendrag
SYMBIOMA Project Report, Project No. 352
Sammendrag
Kan små insektlarver føre til meir og betre frukt, og samtidig gjere oppdrett av laks meir miljøvennleg? Det skal Gunnhild Jaastad ved NIBIO Ullensvang og eit team på til saman sju forskarar i heile landet finne ut av dei komande åra.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Informasjon om livssyklus til viktige skadedyr i frukt og om aktuelle tiltak.
Sammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som brukeruteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret. Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster.Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold.Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.