Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Authors
Nina SvartedalAbstract
På genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole finner du hønseraser med genetisk og kulturhistorisk betydning for Norge. Det er stor variasjon mellom rasene; noen er hvite, noen er brune og andre har flere farger. Noen raser er lette, andre er tyngre og noen legger brune egg, mens andre legger hvite egg.
Authors
Nina SvartedalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Nina SvartedalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Nina SvartedalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Nina SvartedalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.
Authors
Terje Christensen Are Røysamb Ulrike Bayr Dieu Tien Bui Gudrun Helgadottir Nina Johansen Jörn Klein Mieke C. Louwe Randi Mork Kyungbinn Noh Stefanie Reinhardt Trude Eid Robsahm Kristin Helen Roll Øyvind Steifetten Per Strömberg Gry Tengmark Østenstad Veronika ZaikinaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
På samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og jordbruksarealene som skal skjøttes. Vi har sett på hvordan avstanden til jordbruksarealene endres gjennom en periode på ti år i de tre nordligste fylkene. Resultatene viser at avstandene øker. Ikke fordi jordbruksarealet flytter seg, men fordi det blir stadig færre gårdbrukere.
Abstract
Antallet som driver jordbruk i Nord-Norge går ned, og det er ingen tegn til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Vi har sett på hva som kan bli konsekvensene dersom areal som ligger langt unna nærmeste aktive gårdsbruk går ut av drift.
Authors
H. Heinemann F. Durand-Maniclas F. Seidel F. Ciulla Teresa Gómez de la Bárcena M. Camenzind S. Corrado Z. Csűrös Zs. Czakó D. Eylenbosch Andrea Ficke C. Flamm J.M. Herrera V. Horáková A. Hund F. Lüddeke F. Platz B. Poós Daniel Rasse Silva-Lopes da Silva-Lopes M. Toleikiene A. Veršulienė M. Visse-Mansiaux K. Yu J. Hirte A. DonAbstract
Det er ikke registrert sammendrag