Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Langsiktige klippeforsøk ved Skog og landskap viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding. Edelgranene har god nåleholdbarhet, og nobeledelgran er i en særklasse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Sammendrag
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
Sammendrag
Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
Sammendrag
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aspen (Populus tremula L.) is associated with high biodiversity and provides high-quality forage for wild browsing herbivores in boreal and temperate ecosystems. The long-term persistence of aspen in many regions in Scandinavia has been questioned due to the historically high browsing levels. We here review the basic ecology, genetics and life histories of aspen in a browsing context. Browsers can suppress the regeneration of aspen and the relatively short lifespan of the trees result in frequent regeneration cycles and concurrent exposure to browsers. In the long term, browsing may reduce recruitment and delay maturation, increase mortality and ultimately cause a decline of aspen. Norwegian forest inventory data indicate a reduced recruitment rate of young aspen (diameter at breast height; 60–79 mm) during the last 25 years, but it is unclear whether this is all due to browsing. Regeneration may also be hampered by lack of disturbance. Recent genetic studies have shown that aspen may have substantial regeneration by seeds, which allows for effective migration. The main conclusion of this review is that although browsing may affect demography and local abundance of aspen, it is very unlikely to lead to the eradication of the species in Fennoscandia.