Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-Paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevicius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Silvia Matesanz Célia Michotey Pascal Milesi Tor Myking Eduardo Notivol Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Mehdi Pringarbe Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A. Ramírez-Valiente Kurt Ramskogler Juan J. Robledo-Arnuncio Outi Savolainen Silvio Schueler Vladimir Semerikov Ilaria Spanu Jean Thévenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Dominique Veisse Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Patrick FontiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevičius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Tor Myking Mari Mette TollefsrudSammendrag
The dataset presented here was collected by the GenTree project (EU-Horizon 2020), which aims to improve the use of forest genetic resources across Europe by better understanding how trees adapt to their local environment. This dataset of individual tree-core characteristics including ring-width series and whole-core wood density was collected for seven ecologically and economically important European tree species: silver birch (Betula pendula), European beech (Fagus sylvatica), Norway spruce (Picea abies), European black poplar (Populus nigra), maritime pine (Pinus pinaster), Scots pine (Pinus sylvestris), and sessile oak (Quercus petraea). Tree-ring width measurements were obtained from 3600 trees in 142 populations and whole-core wood density was measured for 3098 trees in 125 populations. This dataset covers most of the geographical and climatic range occupied by the selected species. The potential use of it will be highly valuable for assessing ecological and evolutionary responses to environmental conditions as well as for model development and parameterization, to predict adaptability under climate change scenarios.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seedlings from seeds collected in three natural populations of Norway spruce (Picea abies (L. Karst)) in each of 21 provenances distributed between latitudes 63ºN to 66º20’N and altitudes from 25 to 500 m in Trøndelag og Nordland counties were tested in nursery trials and one long-term field trial. Large provenance variation was found for phenology traits and early height growth in the nursery trials. A strong clinal variation was found for these traits relative to latitude and altitude. These relationships were weaker for height and diameter at ages 26 and 40 years. The timing of bud flush was strongly related to the temperature conditions at the seed collection sites, whilst terminal bud set and lammas shoot percentages showed high correlation coefficients with the provenance latitude. Provenances in the same geographic region showed large differences in height and diameter Growth in the field trial. The long-term experimental site Spelrem is situated within the northern Natural range of Norway spruce and the general trend in this material is that provenances from the Northern part of the range perform better compared with provenances from more southern areas. Hence, the gain from provenance transfer seems to be limited under the present climatic conditions in this region.
Sammendrag
Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt. Landskapsestetiske bekymringer for gjengroing, tap av utsikt og negative følger for turistnæring inngår også i kritikken mot bruk av gran.....
Sammendrag
The impact of historical and present drivers on biodiversity, particularly species richness and abundance, in afforestation areas concerning non-native tree species is still poorly understood. A better understanding is important to ensure appropriate forest management in the face of climate change and increasing demand for wood products. Here, we have reviewed 75 biodiversity studies in Sitka spruce plantations in NW Europe, forest management recommendations for maintaining biodiversity, timber production and carbon sequestration in Sitka spruce forests in coastal Norway compared to NW Europe. Due to more focus on non-market landscape benefits and protection sites in coastal areas, transformation of spruce plantations is common. Premature cutting of stands and shelterbelts and clearing away saplings has become the dominant management practice in Norway. Based on the extent of use in Norway, and results from biodiversity studies in Sitka spruce plantations in NW Europe, the quality of evidence for the prevailing practice and recommendations in coastal Norway is highly questioned. To reduce conflicts, we propose a more knowledge-based management, a broader perspective underpinning the range of afforestation goals, also including the use of alternative silvicultural methods to increase structural variation in Sitka spruce stands.
Forfattere
Elisabeth Pötzelsberger Katharina Lapin Giuseppe Brundu Tim Adriaens Vlatko Andonovski Siniša Andrašev Jean-Charles Bastien Robert Brus Milić Čurović Željka Čurović Branislav Cvjetković Martina Ðodan Juan M. Domingo-Santos Anna Gazda Jean-Marc Henin Cornelia Hernea Bo Karlsson Ljiljana Keča Srđan Keren Zsolt Keserű Thomai Konstantara Johan Kroon Nicola La Porta Vasyl Lavnyy Dagnija Lazdina Aljona Lukjanova Tiit Maaten Palle Madsen Dejan Mandjukovski Francisco J. Marín Pageo Vitas Marozas Antonin Martinik William L. Mason Frits Mohren Maria Cristina Monteverdi Charalambos Neophytou Pat Neville Valeriu-Norocel Nicolescu Per Holm Nygaard Christophe Orazio Taras Parpan Sanja Perić Krasimira Petkova Emil Borissov Popov Mick Power Károly Rédei Matti Rousi Joaquim S. Silva Ahmet Sivacioglu Michalis Socratous Lina Straigyte Josef Urban Kris Vandekerkhove Radosław Wąsik Marjana Westergren Thomas Wohlgemuth Tiina Ylioja Hubert HasenauerSammendrag
Europe has a history rich in examples of successful and problematic introductions of trees with a native origin outside of Europe (non-native trees, NNT). Many international legal frameworks such as treaties and conventions and also the European Union have responded to the global concern about potential negative impacts of NNT that may become invasive in natural ecosystems. It is, however, national and regional legislation in particular that affects current and future management decisions in the forest sector and shapes the landscapes of Europe. We identified all relevant legal instruments regulating NNT, the different legal approaches and the regulatory intensity in 40 European countries (no microstates). Information on hard and effective soft law instruments were collected by means of a targeted questionnaire and consultation of international and national legislation information systems and databases. In total, 335 relevant legal instruments were in place in June/July 2019 to regulate the use of NNT in the investigated 116 geopolitical legal units (countries as well as sub-national regions with their own legislation). Countries and regions were empirically categorized according to ad hoc-defined legislation indicators. These indicators pay respect to the general bans on the introduction of non-native species, the generally allowed and prohibited NNT, approval mechanisms and specific areas or cases where NNT are restricted or prohibited. Our study revealed a very diverse landscape of legal frameworks across Europe, with a large variety of approaches to regulating NNT being pursued and the intensity of restriction ranging from very few restrictions on species choice and plantation surface area to the complete banning of NNT from forests. The main conclusion is that there is a clear need for more co-ordinated, science-based policies both at the local and international levels to enhance the advantages of NNT and mitigate potential negative effects.
Sammendrag
Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert....