Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Denne rapporten bygger videre på rapporten Egnede industritreslag for skogbruket tilpasset et framtidig klima (Landbruksdirektoratet 2025). Samlet gir de to rapportene et kunnskapsgrunnlag om utenlandske treslag som kan brukes i Norge i et klima i endring. Grunnlaget omfatter flere tiår med norske forsøk, tidligere foredlingsprogrammer, historiske data om frøforsyning, dagens frøbeholdning og erfaringer fra skjøtsel og produksjon, supplert med erfaringer fra fagmiljøer i ni andre land. Klimaendringene forventes å gi økt risiko for vårfrost, tørke, skogskader og skogskadegjørere. Dette aktualiserer behovet for målrettet planteforedling. De aktuelle treslagene viser stor variasjon i vekst, frost- og tørketoleranse, noe som understreker betydningen av riktige valg av provenienser og tilgang på genetisk materiale som er tilpasset framtidige klimaforhold. Planteforedling vurderes derfor som en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag på en bærekraftig måte. Internasjonale erfaringer viser at systematisk foredling kan gi betydelige gevinster i produksjon, kvalitet og klimatilpasning. I land som Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, USA og Canada, pågår foredlingsprogram med tydelige mål om økt volum, bedre stammeform og større toleranse for frost, tørke og sykdom. Disse foredlingsprogrammene legger også vekt på klimatilpasning gjennom assistert migrasjon og bevaring av høy genetisk variasjon. Norge har tidligere hatt foredlingsprogram for sitkagran (Picea sitchensis (Bong.) Carrière), lutzgran (Picea × lutzii Little), vrifuru (Pinus contorta Douglas ex Loudon.), sibirlerk (Larix sibirica Ledeb.) og engelmannsgran (Picea engelmannii Parry ex Engelm.). Disse foredlingsprogrammene ble i stor grad avsluttet på grunn av lav etterspørsel, men for noen av treslagene gir eksisterende avkomforsøk, frøplantasjer, klonarkiver og plantefelt et verdifullt utgangspunkt for å gjenoppta foredlingen, uten å måtte starte helt på nytt. Nyere teknologiske verktøy, som genomiske markører, slektskapsanalyser og effektiv fenotyping, gir i dag andre muligheter for raskere, mer presis og kostnadseffektiv foredling, sammenlignet med tidligere. Metoder som "Breeding Without Breeding" gjør det mulig å utnytte eksisterende plantefelt som grunnlag for genetiske utvalg. Resistens mot tørkestress er nevnt som en særlig viktig egenskap for treslag som skal trives i et klima i endring. Det finnes genetisk variasjon for egenskapen, men metodene for testing og seleksjon er krevende og kostbar. Frøforsyning er et annet sentralt tema i rapporten, og beskrives som en avgjørende forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag i større skala. Flere av treslagene har uregelmessige frøår og begrenset frøproduksjon i Norge, og mange av de tidligere frøplantasjene er avviklet. En eventuell satsing på utenlandske treslag vil dermed kreve import av frø i en tid framover. Erfaringer fra andre land viser både variasjoner i hyppigheten av frøår, og at klimaendringer allerede påvirker frøsetting og kongleutvikling for enkelte arter. Internasjonale fagmiljøer peker også på at markedstilgangen for frø kan være uforutsigbar, blant annet på grunn av konkurranse om frøressurser, plantesunnhetskrav og regulatoriske barrierer. For å kunne produsere skogplanter av utenlandske treslag, er det behov for en forutsigbar og nasjonalt forankret frøforsyning. Dette vil kreve både etablering av nye frøplantasjer og modernisering av produksjons‑ og behandlingskapasiteten. Skogskjøtsel omtales også som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Erfaringer fra norske forsøk viser at treslagene reagerer ulikt på tiltak som tynning, omløpstid, foryngelsesmetode og planteavstand. Den internasjonale spørreundersøkelsen bekrefter disse variasjonene og viser at skjøtselstilnærminger for de aktuelle treslagene varierer mellom land. Planting er den mest brukte foryngelsesmetoden, og flere land vurderer endringer i omløpstid og tynningsstrategi for å møte økt klimarisiko. Noen land anbefaler kortere omløpstider for å redusere risiko for tørke, skadedyr og stormskader, mens andre vurderer dagens praksis som tilstrekkelig. Bruk av treslagsblanding, justert plantetetthet og større oppmerksomhet på klimatilpasning trekkes fram som viktige tiltak. Samlet viser rapporten at Norge har et godt utgangspunkt for å videreutvikle både foredling, frøforsyning og skjøtsel for nye industritreslag, men at dette krever målrettet innsats, tilgang på egnede arealer for frøplantasjer, feltforsøk og tilstrekkelig, langsiktig finansiering av forskning og utvikling innen fagfeltet. I 7 Landbruksdirektoratet tillegg vil en oppskalering av bruk kreve en endring av norsk regelverk for utsetting av utenlandske treslag. Den kombinerte kunnskapen fra norske forsøk og internasjonale erfaringer gir et solid grunnlag for å vurdere hvordan disse treslagene kan bidra til framtidig produksjon og verdiskaping i norsk skogbruk, som i økende grad må ta hensyn til klimaforandringer. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget drøfter rapporten hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for en vellykket gjennomføring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dalphy Ondine Camira Harteveld Abdelhameed Elameen Simo Maduna Adam Vivian-Smith Andrea Podavkova Sabine Oettl Stefanie Maria Primisser Jorunn BørveSammendrag
Small, superficial rot spots occurring around lenticels postharvest on apple in Norway have not been identified but were assumed to be underdeveloped Neofabraea lesions. Fungal isolation from such spots on fruit from the 2022 season revealed both Neofabraea perennans and Ramularia spp., identified by B-tubulin and ITS sequencing, respectively. In the 2023 season, isolations were made from fruit with spots resembling dry lenticel spot caused by Ramularia mali. The aim of this study was to identify the Ramularia species associated with the postharvest fruit spots in Norway. Multiple gene regions of five Norwegian isolates (E20, E21 from 2022; 13,15 and 18 from 2023) and three reference isolates, R. mali, R. eucalypti, and R. collo-cygni, were sequenced and used for phylogenetic analysis. The Norwegian isolates were distinct from the included reference isolates, but clustered with other Ramularia species. Isolates 13, 18 and E21 clustered with Ramularia vizellae, while isolates 15 and E20 were most closely related to Ramularia phacae-frigidae. Isolate E20 was sequenced using the Oxford Nanopore Technologies MinION platform. Pathogenicity was assessed in a field inoculation study using isolate E21, resulting in typical spot development on inoculated fruit. Ramularia vizellae has previously been reported from dead apple leaf litter and other woody hosts in the Netherlands and Iran, while R. phacae-frigidae was originally described from Phaca frigida in Switzerland. Neither species has previously been reported in association with apple fruit spotting. While Ramularia mali has caused outbreaks on apple in several European countries, recent studies hypothesize that the symptoms may be caused by a species complex with regional variation. The present results identify candidate species contributing to this complex in Norway and highlight the need for further studies to improve species delimitation and pathogenicity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Genetisk variasjon for evolusjon og skogens evne til å tilpasse seg klimaendringer bevares best in situ i naturlige bestand. Norges nettverk av bevaringsområder er per i dag svært begrenset. Rapporten foreslår en utvidelse av nettverket basert på klimagradienter og genetiske studier for å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Sammendrag
Maximizing genetic response to selection while constraining inbreeding is a central challenge in breeding and conservation. Classic optimal contribution selection methods address this by managing average population coancestry. However, this often results in complex, nonlinear optimization problems that cannot be guaranteed to reach a global optimum. Furthermore, many applications require a stricter pairwise constraint to avoid immediate inbreeding in offspring. Here, we present a binary integer linear programming formulation to select an optimal subset of individuals under a strict maximum tolerable pairwise genomic relationship threshold. We construct a binary matrix indicating whether each pair exceeds this threshold. This reformulation transforms the problem from a complex nonlinear program into a binary integer linear program. While this formulation remains NP-hard, the linearity allows modern solvers to efficiently navigate the solution space and, when convergence is achieved within the imposed runtime and tolerance settings, certify global optimality, a key advantage over heuristic approaches. We demonstrate the method using two distinct datasets: a large Norway spruce breeding population and a conservation population of German Black Pied cattle. We explore the trade-offs between the selection response, the relationship threshold, and the maximum number of individuals that can be selected under the threshold. Although large, dense problem instances remain computationally demanding, our results show that typical applications can often be solved to proven global optimality in seconds, whereas denser instances may terminate with a remaining optimality gap. This method is a practical solution for breeders and conservation geneticists to select optimal subsets under a strict relationship threshold, enabling applications from maximizing gain in breeding populations to establishing genetic reserves for endangered species.
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rajiv Chaudhary Maximiliano Estravis Barcala Irena Fundova Tomáš Funda Zhi-qiang Chen Harry X. WuSammendrag
Background Drought intensity and frequency are increasing under global warming in the boreal forests, and breeding for drought resistance will facilitate adaptation of new planting material to changing climate conditions. We used a tree-ring dataset of 559 individuals to study Scots pine genetic variation and the efficiency of genomic selection of drought-response traits (drought resistance, recovery and resilience), for the first time. From genotyping-by-sequencing (GBS), 31,101 SNPs were generated and used for the study. Results Significant genetic variation was detected for drought-response and other growth, wood-anatomy and wood density traits. Heritability estimates for wood-anatomical traits were higher than those for drought-response and growth traits. Genetic correlations between drought-response and wood-anatomical traits were generally high but mostly nonsignificant. In contrast, drought resistance and recovery showed positive and significant correlations with basal area increment and height. We found that the predictive ability and accuracy for drought-response traits were lower than those for wood-anatomical traits, and were comparable between GBLUP and ABLUP. Greater genetic gain per year can be achieved through genomic selection relative to pedigree-based selection if the generation interval is reduced. Conclusions The positive genetic correlation between drought-response and growth traits will enable simultaneous selection for improved growth and increased drought resistant trees in Scots pine breeding through either pedigreed-based and genomic selection.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag