Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Jan-Peter George Colin Kelleher Aurore Desgroux Eléonore Scholzen Luis Muheim Irena Fundova Gregor Božič Michele Bozzano Anna-Maria FarsakoglouSammendrag
This report on dynamic and static ex situ conservation of forest genetic resources is a product of the EUFORGEN Programme. The report serves as a reference document that provides the framework for implementing and monitoring ex situ conservation approaches across Europe, complementing existing in situ conservation efforts. It has been developed through the collective expertise of the EUFORGEN network, establishing minimum requirements and data standards for ex situ conservation, proposing indicators for monitoring, and introducing terminology for genetic conservation units at risk. The actions and strategies addressed in this report are dependent on the commitment of all involved actors, including policymakers, forest managers, researchers, and technical staff responsible for gene banks and genetic conservation units, who will guide the application of dynamic and static ex situ conservation, whenever needed, and provide the financial, human and institutional resources required to effectively conserve forest genetic resources across Europe.
Forfattere
Katrin Zimmer Ulf Lemke Irena Fundova Henrik Heräjärvi Mateusz Liziniewicz Marlene Cramer Stefanie Wieland Lukas Emmerich Thomas Uibel Anti Rohumaa Heikki Korpunen Grace Jones Ekaterina Nikolskaya Tom Jansen Anneli Adler Tom Mortelmans Ian Short Vincent Defays Karol TomczakSammendrag
Birch is the third most abundant tree species in northern Europe and the Baltic region, but remains underutilized in several countries despite wood properties that support a broad range of applications, including pulp, veneer, plywood, furniture, flooring, joinery, and potentially structural products. Constraints on higher-value utilization include insufficient logistics for sorting and transport, the lack of standardized grading methods, and limited data infrastructure for systematic quality assessment across supply chains. The Nordic Forest Research (SNS) network VALUE:BIRCH was established to examine these constraints through transnational collaboration among researchers, industry actors, and students across northern Europe. In 2025 and 2026, the network held workshops in Borås, Sweden, and North Rhine-Westphalia, Germany, with emphasis on strength properties, grading, and quality assessment of birch wood. The activities integrated technical presentations, laboratory and field visits, and student contributions, enabling comparison of birch value chains across countries with differing levels of industrial development. The network identified shared technical and organizational bottlenecks related to birch silviculture and management, grading, mobilization, and market formation, while also strengthening inter-institutional co-creation and collaboration. The results indicate that coordinated work on grading systems, quality data, logistics, and market development is essential to support more efficient and value-adapted utilization of birch.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Birch has regained interest in Norwegian forestry within the last few years, partly to increase the share of broadleaves and tree-species diversity under climate change. However, timber yield and quality assortments from Norwegian birch stands remain largely unknown. We established temporary sample plots in planted and naturally regenerated birch stands on high-quality sites in Eastern Norway and carried out tree measurements to quantify stand-level production. In addition, the first 6 m of each standing tree were subjected to a detailed timber‑quality assessment and subsequently graded accordingly. Volume production in the investigated stands was frequently higher than values reported in birch yield tables from the 1970s and did not differ between planted and naturally regenerated stands. Volume production in the studied birch stands was similar to or higher than for Norway spruce on comparable high-quality sites up to a stand age of about 40 years. Despite the lack of quality-oriented management in most stands, nearly all produced sawlogs and many contained higher-quality assortments. Stand-level sawlog proportion increased with mean tree diameter. While planting and thinning showed no clear relationship with stand-level sawlog proportion, artificial pruning increased the share of higher-quality sawlogs. Overall, productive birch stands in Norway can deliver high yields and meaningful volumes of quality sawlogs.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med bruk av drone til sprøyting og kartlegging av rødhyll (Sambucus racemosa) i foryngelsesfelt med gran. Bakgrunnen er behovet for mer effektive, presise og sikrere metoder for å kontrollere konkurrerende vegetasjon som hemmer etablering og tilvekst av gran. Ved feltforsøk som ble etablert i Trøndelag i 2024 ble dronesprøyting sammenlignet med tradisjonell sprøyting med ryggsprøyte og ubehandlet kontroll. Resultatene viste god effekt av begge sprøytemetoder på rødhyll, med nesten fullstendig bekjempelse ett år etter behandling og uten negative effekter på granas vitalitet. Dronesprøyting ga i tillegg større reduksjon av annen treaktig vegetasjon enn tradisjonell metode, til tross for lavere glyfosatdose. Dette kan skyldes tekniske forhold ved dronesprøyting som gir bedre dekning av bladflater. Etter revisjon av prosjektets målsetting ble drone og kunstig intelligens (KI) brukt for å kartlegge rødhyll i felt. Sammenlignet med bakkebasert kartlegging underestimerte KI-metoden forekomsten av rødhyll betydelig (omtrent 50 %), men forvekslet ikke rødhyll med rogn. Hovedkonklusjonen er at dronesprøyting er et lovende verktøy for presis vegetasjonskontroll i skog, mens drone- og KI-basert kartlegging fortsatt må forbedres før metoden kan taes i bruk.
Sammendrag
Denne rapporten bygger videre på rapporten Egnede industritreslag for skogbruket tilpasset et framtidig klima (Landbruksdirektoratet 2025). Samlet gir de to rapportene et kunnskapsgrunnlag om utenlandske treslag som kan brukes i Norge i et klima i endring. Grunnlaget omfatter flere tiår med norske forsøk, tidligere foredlingsprogrammer, historiske data om frøforsyning, dagens frøbeholdning og erfaringer fra skjøtsel og produksjon, supplert med erfaringer fra fagmiljøer i ni andre land. Klimaendringene forventes å gi økt risiko for vårfrost, tørke, skogskader og skogskadegjørere. Dette aktualiserer behovet for målrettet planteforedling. De aktuelle treslagene viser stor variasjon i vekst, frost- og tørketoleranse, noe som understreker betydningen av riktige valg av provenienser og tilgang på genetisk materiale som er tilpasset framtidige klimaforhold. Planteforedling vurderes derfor som en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag på en bærekraftig måte. Internasjonale erfaringer viser at systematisk foredling kan gi betydelige gevinster i produksjon, kvalitet og klimatilpasning. I land som Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, USA og Canada, pågår foredlingsprogram med tydelige mål om økt volum, bedre stammeform og større toleranse for frost, tørke og sykdom. Disse foredlingsprogrammene legger også vekt på klimatilpasning gjennom assistert migrasjon og bevaring av høy genetisk variasjon. Norge har tidligere hatt foredlingsprogram for sitkagran (Picea sitchensis (Bong.) Carrière), lutzgran (Picea × lutzii Little), vrifuru (Pinus contorta Douglas ex Loudon.), sibirlerk (Larix sibirica Ledeb.) og engelmannsgran (Picea engelmannii Parry ex Engelm.). Disse foredlingsprogrammene ble i stor grad avsluttet på grunn av lav etterspørsel, men for noen av treslagene gir eksisterende avkomforsøk, frøplantasjer, klonarkiver og plantefelt et verdifullt utgangspunkt for å gjenoppta foredlingen, uten å måtte starte helt på nytt. Nyere teknologiske verktøy, som genomiske markører, slektskapsanalyser og effektiv fenotyping, gir i dag andre muligheter for raskere, mer presis og kostnadseffektiv foredling, sammenlignet med tidligere. Metoder som "Breeding Without Breeding" gjør det mulig å utnytte eksisterende plantefelt som grunnlag for genetiske utvalg. Resistens mot tørkestress er nevnt som en særlig viktig egenskap for treslag som skal trives i et klima i endring. Det finnes genetisk variasjon for egenskapen, men metodene for testing og seleksjon er krevende og kostbar. Frøforsyning er et annet sentralt tema i rapporten, og beskrives som en avgjørende forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag i større skala. Flere av treslagene har uregelmessige frøår og begrenset frøproduksjon i Norge, og mange av de tidligere frøplantasjene er avviklet. En eventuell satsing på utenlandske treslag vil dermed kreve import av frø i en tid framover. Erfaringer fra andre land viser både variasjoner i hyppigheten av frøår, og at klimaendringer allerede påvirker frøsetting og kongleutvikling for enkelte arter. Internasjonale fagmiljøer peker også på at markedstilgangen for frø kan være uforutsigbar, blant annet på grunn av konkurranse om frøressurser, plantesunnhetskrav og regulatoriske barrierer. For å kunne produsere skogplanter av utenlandske treslag, er det behov for en forutsigbar og nasjonalt forankret frøforsyning. Dette vil kreve både etablering av nye frøplantasjer og modernisering av produksjons‑ og behandlingskapasiteten. Skogskjøtsel omtales også som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Erfaringer fra norske forsøk viser at treslagene reagerer ulikt på tiltak som tynning, omløpstid, foryngelsesmetode og planteavstand. Den internasjonale spørreundersøkelsen bekrefter disse variasjonene og viser at skjøtselstilnærminger for de aktuelle treslagene varierer mellom land. Planting er den mest brukte foryngelsesmetoden, og flere land vurderer endringer i omløpstid og tynningsstrategi for å møte økt klimarisiko. Noen land anbefaler kortere omløpstider for å redusere risiko for tørke, skadedyr og stormskader, mens andre vurderer dagens praksis som tilstrekkelig. Bruk av treslagsblanding, justert plantetetthet og større oppmerksomhet på klimatilpasning trekkes fram som viktige tiltak. Samlet viser rapporten at Norge har et godt utgangspunkt for å videreutvikle både foredling, frøforsyning og skjøtsel for nye industritreslag, men at dette krever målrettet innsats, tilgang på egnede arealer for frøplantasjer, feltforsøk og tilstrekkelig, langsiktig finansiering av forskning og utvikling innen fagfeltet. I 7 Landbruksdirektoratet tillegg vil en oppskalering av bruk kreve en endring av norsk regelverk for utsetting av utenlandske treslag. Den kombinerte kunnskapen fra norske forsøk og internasjonale erfaringer gir et solid grunnlag for å vurdere hvordan disse treslagene kan bidra til framtidig produksjon og verdiskaping i norsk skogbruk, som i økende grad må ta hensyn til klimaforandringer. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget drøfter rapporten hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for en vellykket gjennomføring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dalphy Ondine Camira Harteveld Abdelhameed Elameen Simo Maduna Adam Vivian-Smith Andrea Podavkova Sabine Oettl Stefanie Maria Primisser Jorunn BørveSammendrag
Small, superficial rot spots occurring around lenticels postharvest on apple in Norway have not been identified but were assumed to be underdeveloped Neofabraea lesions. Fungal isolation from such spots on fruit from the 2022 season revealed both Neofabraea perennans and Ramularia spp., identified by B-tubulin and ITS sequencing, respectively. In the 2023 season, isolations were made from fruit with spots resembling dry lenticel spot caused by Ramularia mali. The aim of this study was to identify the Ramularia species associated with the postharvest fruit spots in Norway. Multiple gene regions of five Norwegian isolates (E20, E21 from 2022; 13,15 and 18 from 2023) and three reference isolates, R. mali, R. eucalypti, and R. collo-cygni, were sequenced and used for phylogenetic analysis. The Norwegian isolates were distinct from the included reference isolates, but clustered with other Ramularia species. Isolates 13, 18 and E21 clustered with Ramularia vizellae, while isolates 15 and E20 were most closely related to Ramularia phacae-frigidae. Isolate E20 was sequenced using the Oxford Nanopore Technologies MinION platform. Pathogenicity was assessed in a field inoculation study using isolate E21, resulting in typical spot development on inoculated fruit. Ramularia vizellae has previously been reported from dead apple leaf litter and other woody hosts in the Netherlands and Iran, while R. phacae-frigidae was originally described from Phaca frigida in Switzerland. Neither species has previously been reported in association with apple fruit spotting. While Ramularia mali has caused outbreaks on apple in several European countries, recent studies hypothesize that the symptoms may be caused by a species complex with regional variation. The present results identify candidate species contributing to this complex in Norway and highlight the need for further studies to improve species delimitation and pathogenicity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag