Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Researchers have looked at how much soil is removed when turf is harvested – and what producers can do to reduce this loss.
Sammendrag
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.
Sammendrag
Hvert år legges det mellom 1.600 og 2.200 dekar ferdigplen i Norge. Hvor mye matjord går tapt i produksjonen?
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver en plan for restaurering av ca. 8,8 daa våtmark/myr ved Brekkestø i Lillesand kommune, med mål om å etablere en dam med åpent vannspeil for å øke biodiversiteten, spesielt for fugleliv og insekter. Området, som tidligere var forsøkt oppdyrket, men oppgitt på grunn av vannproblemer, ligger innesluttet av en gammel vei og har stort potensial som rik våtmarksbiotop. Grunnundersøkelser i 2025 viste homogene masser av gytjeleire – en organisk rik, finpartikulær jordart med høyt innhold av leire, organisk materiale (30–47 % glødetap), kalk og sulfider. Denne sjeldne jordtypen, dannet i tidligere tidevannspåvirket bukt, er myk, vannmettet og potensielt ustabil. Gytjeleire krymper ved tørking og kan gi mulig forsuring ved oksidasjon av sulfider. Analyser bekreftet høyt nærings- og natriuminnhold, samt god bufferevne som holder pH moderat sur. Prøvegraving viste likevel god stabilitet ned til ca. 2–2,5 m dybde, uten kollaps over tid. Artskartlegging avslørte et allerede rikt biologisk mangfold, med mange arter fugl og insekter, flere rødlistede. Dagens vegetasjon domineres av strandrør og trivielle arter, men området klassifiseres som grøftet torvmark uten verdifull NiN-naturtype. Noen fremmedarter forekommer. Forslaget er en sirkulær dam gravd fra kanten med langarmet gravemaskin, med bevart fastmark som øyer i midten for hekking og skjul. Dammen får et vannareal på 3,5 daa over en total flate inkludert øyene på 5,2 daa. Utgravde masser (ca. 3470 m³) legges i ranker/voller rundt dammen, dekket med toppjord for revegetering. Tiltaket vil skape varierte habitater, øke artsmangfoldet og gi bedre forhold for vannfugl, samtidig som geotekniske risikoer minimeres ved begrenset maskinbruk på ustabile masser. Samlet sett er prosjektet gjennomførbart og vil gi betydelige naturverdier i et kalkrikt, næringsrikt miljø typisk for Sørlandet.
Sammendrag
EUs kommende forbud mot gummigranulat i kunstgressbaner gjør det ikke bare nødvendig å utvikle alternative fyllmaterialer og kunstgressløsninger, men aktualiserer også bruken av Norges rundt 1500 naturgressbaner for fotball. De viktigste begrensninger for økt bruk av naturgress i Norges er for lite lys og for lav temperatur i 4-8 månder av året avhengig av landsdel. På mange baner vil dessuten mangelen på lys forsterkes av skygge fra tribuneanlegg. Den relative betydningen av lys som veskthemmende faktor forventres å øke i framtida, siden denne, i motsetning til temperatur, ikke påvirkes av klimaendringene. Gressets fotosyntese utnytter lysets bølgelengder i området 400-700 nm, og engrapp, flerårig raigras og andre gressarter på norske fotballbaner krever en daglig lysmengde (DLI, daily light integral) i dette området på minimum 8-12 mol m-2d-1 for å gi akseptabel vekst og slitestyrke. LED-belysning (Light Emitting Diodes) med riktig forhold mellom rødt og blått lys gir bedre vekst, større slitestyrke og inntil 40% lavere energiforbruk enn tradisjonelle lyskilder som HPS (High Pressure Sodium)-lamper. En annen fordel med LED er at det er mulig å tilpasse ikke bare DLI, men også lyskvaliteten (spektralsammensetningen) som påvirker gresskvaliteten. På denne måten kan gresskvaliteten tilpasses sesong, værforhold, gressart og brukintensitet. Kombinert med sensorstyrt undervarme basert på jordvarme eller andre miljøvennlige energikilder legger dermed LED til rette for økt bruk av naturgress. Rapporten gir konkrete eksempler på fleksible styringssystemer for mer optimal ressursbruk og bærekraftig drift av naturgressbaner. Vi forslår at NIBIO bør bygge i et pilotanlegg på Landvik eller Særheim for videre forsking på optimale kombinasjoner og smartere styringssystemer for lys og undervarme på naturgressbaner som alternativ til kunstgress.
2025
Sammendrag
Abstract Turfgrass winter kill due to freeze/thaw cycles and ice encasement (IE) is a problem on putting greens the Nordic countries. Our objectives were (1) to investigate how green coverage with impermeable plastic before IE affects soil temperature, O 2 and CO 2 concentrations, winter survival and spring recovery of creeping bentgrass (CRB), red fescue (RF), and annual bluegrass (AB) and (2) to explore how these turfgrasses are affected by snow and ice removal during the entire winter or parts of it. Six treatments were imposed on 5‐month‐old turf of the three species during the winters 2020/2021 and 2021/2022 at NIBIO Apelsvoll, Norway (60°42′ N). With an average soil temperature at 2‐cm depth of −0.9°C and the lowest O 2 concentrations around 5%, conditions under IE or plastic + IE treatments never became anoxic. On average for six treatments and 2 years, CRB and RF had significantly better winter survival (both 52%) than AB (25%). Turfgrass winter survival, spring color, and spring growth were significantly better (62% survival on average for species) with plastic between the grass and 10‐cm IE than with 10‐cm IE directly on the grass (23% survival). Snow and ice removal throughout the winter or before IE in early January improved turfgrass freezing tolerance in January but did not improve winter survival, green color, or spring growth compared with the control treatment with natural winter conditions. We conclude that putting greens in areas with unstable winters and risk for prolonged IE ought to be protected by impermeable plastic. Ventilation under the plastic may be necessary on old greens with more organic matter than in this experiment. On frozen uncovered greens, it is better to avoid prolonged IE by snow removal before rain or warm spell in December/early January than by mechanical ice removal in March.
Sammendrag
Plants in raingardens are important for evapotranspiration and maintaining infiltration properties. Hydrological conditions, however, fluctuate between dry and saturated, strongly affecting plant performance and limiting plant selection in design. This study experimentally assessed whether fluctuating hydrology impacts growth, flowering, and root morphology in the drought-tolerant Knautia arvensis and the wet-tolerant Lythrum salicaria. The hydrological regimes included repeated cycles of dry and wet conditions: Drought regime with cycles of a drought period followed by a single watering; Flooding regime with cycles of 72-hour flooding and a 48-hour drained period; and a subsequent Drought+Flooding regime with cycles of 72-hour flooding followed by a drought period. Knautia reduced growth under flooding cycles, while Lythrum reduced growth and flowering under drought cycles. Repeated consecutive drought and flooding cycles negatively influenced the growth of both species in the same way, with flooding affecting Knautia and drought affecting Lythrum. Lythrum showed more plasticity than Knautia, allocating more biomass to roots during drought cycles. Flooding cycles reduced root length in Knautia, while the drought cycles and consecutive Drought+Flooding cycles increased root diameter and decreased root length in Lythrum. Both species had coarse roots (> 2 mm) to support infiltration through biopores. If we assume that raingardens have free drainage and only rarely flood, drought-tolerant traits are more important. However, wet-tolerant species can benefit the system, especially through higher water use. This research contributes to the ecological understanding of plant responses to fluctuating hydrology, enabling a better plant selection for effective raingardens.