Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Lauvtrevirke fra norske skoger er et verdifullt råstoff dersom man klarer å utnytte denne ressursen. Lauvtrær, spesielt edellauvtrær som ask, eik og svartor, tåler varmere klima bedre enn bartrær som dominerer skogene i Norge i dag, og den pågående klimaendringen forventes å gi bedre vekstforhold i Norge for lauvtre, mens det ligger an til mer utfordrende klima for gran og furu. Denne rapporten er tenkt som en innføring i lauvtre, dets egenskaper og forekomst i Norge. Rapportens del 1 gir et overblikk over lauvtrevirkets oppbygging og beskriver kort funksjonen til de ulike lag som en trestamme består av. Den tar for seg anatomiske retninger, introduserer ulike densitetsbegreper og forklarer sammenhengen mellom årringbredde, densitet og styrkeegenskaper. Rapporten beskriver på et overordnet nivå oppbyggingen av en årring, celletypene i lauvtrær, kjerne- og yteved, samt deres betydning for trevirkets naturlige holdbarhet. Samspillet mellom trevirke og vann omtales avslutningsvis. Del 2 av rapporten er en litteraturstudie som beskriver grunnleggende tekniske egenskaper, tradisjonelle og aktuelle bruksområder for ask, bjørk, eik, osp og svartor. Rapportens del 3 gir en detaljert beskrivelse av hvor mye lauvtrevirke av ask, eik, hengebjørk, dunbjørk, osp, gråor og svartor som står og vokser i hele Norge og hvordan ressursen er fordelt i regionene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi gir også informasjon om alder, bonitet til bestandene samt diameterfordelingen. Vi belyser hvor tilgjengelig råvaren er for hogst ved å se på avstand til vei og terrenghelling i bestandene. Dette for å forbedre kunnskapen om hvor mye lauvvirke som er tilgjengelig til bruk i industrielle verdikjeder basert på lauv i regionene. Del 4 av rapporten gir en oversikt over pågående initiativer fra involverte partnere som har som formål å fremme bruk av lauvtre fra norske skoger. Den beskriver ulike prosjekter, blant annet SynForest, HUB:NODE Lauv, og to aktuelle klynger i Norge, WoodWorks! og InnoTre.
Forfattere
Kai Yue Pieter Vangansbeke Isla H. Myers-Smith Donald M. Waller Kris Verheyen Markus Bernhardt-Römermann Lander Baeten Ingmar R. Staude Anne D. Bjorkman Radim Hédl Christopher Andrews Elena Barni Thomas Becker Antoine Becker-Scarpitta José Luis Benito-Alonso Jonathan Bennie Imre Berki Volker Blüml Jörg Brunet James M. Bullock Hans Van Calster Michele Carbognani Markéta Chudomelová Déborah Closset-Kopp Pavel Dan Turtureanu Gergana N. Daskalova Guillaume Decocq Jan Dick Martin Diekmann Thomas Dirnböck Tomasz Durak Ove Eriksson Brigitta Erschbamer Bente Jessen Graae Thilo Heinken Martin Hermy Peter Horchler Ute Jandt Bogdan Jaroszewicz Róbert Kanka Jozef Kollár Martin Kopecký Thomas Kudernatsch Andrea Lamprecht Jonathan Lenoir Martin Macek Marek Malicki František Máliš Ottar Michelsen Fraser Mitchell Tobias Naaf Thomas A. Nagel Miles Newman Adrian C. Newton Lena Nicklas Ludovica Oddi Anna Orczewska Simone Orsenigo Adrienne Ortmann-Ajkai Jan den Ouden Harald Pauli George Peterken Petr Petřík Remigiusz Pielech Mihai Puşcaş Christophe Randin Kamila Reczyńska Christian Rixen Fride Høistad Schei Wolfgang Schmidt Jan Šebesta Alina Stachurska-Swakon Tibor Standovár Krzysztof Świerkosz Balázs Teleki Jean Paul Theurillat Tudor Mihai Ursu Thomas Vanneste Mark Vellend Philippine Vergeer Ondřej Vild Luis Villar Pascal Vittoz Manuela Winkler Sonja Wipf Fuzhong Wu Shengmin Zhang Pieter De FrenneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This study investigates the moisture-induced recovery of temporary property changes in thermo-mechanically densified (TMD) birch and aspen wood, compared to thermally modified (TM) wood. Both treatments were prepared under identical thermal conditions, differing only by compression in TMD. Dimensional stability, water vapour sorption, and Brinell hardness were assessed before and after repeated wetting and drying cycles to evaluate the effect of stress storage in the polymer matrix and its recovery during moisture exposure. The results indicate that both TMD and TM treatments induce a temporary reduction in moisture uptake, consistent with the formation of an annealed polymer structure. Water saturation and subsequent drying restored higher moisture content and reduced Brinell hardness in TMD wood, highlighting a moisture-driven recovery of the annealed polymer conformation. Notably, the decrease in hardness could not be attributed solely to the reduction in bulk density, indicating additional effects of polymer plasticisation. The presence of compression stresses during TMD appeared to enhance stress storage, thereby influencing the recovery of moisture-induced properties. Initial wood moisture content before TMD had little effect on the temporary reduction in moisture content, suggesting that annealing also occurs in dry states. These findings emphasise the need to account for moisture cycling in TMD wood’s service life. Future work should focus on the interplay between compression stresses and the annealing effect to reduce the temporary nature of the property improvements by TMD.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.
2025
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
kogprat, representert ved Andreas og Perrine fra Pamadillo og Fride fra NIBIO, besøkte 6. klasse ved Lysekloster skole for en kreativ og lærerik dag. Målet var å få bedre innblikk i hva elevene kan og mener om skog.
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Skogprat på skolebenken hos 2. klasse. På spørsmålet om de likte å være i skogen, var svaret fra 2. klassingene et rungende ja! De fortalte ivrig om alt de likte å gjøre: å gå på tur, klatre høyt i trærne, tenne bål og grille både pølser og marshmallows. Mange likte å forske i skogen, og lete etter småkryp og dyr. Det var også flere som likte å bygge hytter av greiner og kvister, eller lage ting av pinner og kongler som de fant på bakken. Noen fortalte til og med at de liker å sove i skogen, men da helst i telt eller hengekøye.
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
I denne tilsynelatande frodige skogen skjer det noko forskarane er sterkt uroa for. Alle asketre er i ferd med å døy ut. Det same skjer mange stader.
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag