Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIOs eksperter på skog og kunstig intelligens (KI) trener opp datamodeller til å kjenne igjen enkelttrær i skogen. Utgangspunktet er data fra laserskanning. Jobben er enorm. Målet: Å gå fra bestandsskogbruk til forvaltning av skog på enkelttrenivå.
Sammendrag
Artikkelen tar for seg det økende problemet med rotråte i norsk granskog og spør om det er mulig å avle fram gran med bedre motstandskraft. Gjennom forskningsprosjektet Frisk Skog kombineres genetiske analyser, feltforsøk og data fra hogstmaskiner for å forstå variasjonen i råteresistens og utvikle mer presise verktøy for skogplanteforedling. Samtidig løftes praktiske råd for skogeiere, som bruk av Rotstop, skånsom drift og mer målrettet planting, som viktige tiltak for å redusere tap her og nå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Åsnes Moan Stefano Puliti Rasmus Astrup Ole Martin Bollandsås Terje Gobakken Maciej Wielgosz Hans Ole Ørka Lennart NoordermeerSammendrag
Abstract The site index (SI) describes a site’s potential to produce wood volume. Accurate information on SI in young forests is essential for planning thinning operations and projecting future growth and yield. For tree species that form annual branch whorls, information on interwhorl distances along the stem may be used to determine the SI in young forests. Branch whorls, and consequently tree height growth trajectories, can be detected automatically using deep learning on very dense laser scanning data. In the current study, we demonstrate this approach in a case study in a young Norway spruce forest. We trained a pose estimation Convolutional Neural Network and detected branch whorls of 97 dominant trees in 54 plots scanned with mobile laser scanning data. We predicted SI determined from detected branch whorls in three different sections of each tree, selected in the stem height range between 2.5 and 8 m: all whorls, the lowest six whorls, and whorls selected with an automatic selection procedure. We compared the obtained SI to the SI determined from field-measured branch whorls. Obtained values of precision, recall, and F1 score for the branch whorl detection were 0.66, 0.58, and 0.62, respectively. Values of root mean square error and mean differences between reference and predicted SI ranged between 19.8%–20.9% and −3.6%–4.0%, respectively. Although the tested approach showed potential for SI determination in young forests, the obtained errors were large. This was due to detection errors and high sensitivity to small changes in height increment. These issues highlight the need for further research to improve branch whorl detection accuracy and address challenges associated with determining the SI in young forests.
Sammendrag
Formålet var å komme fram til anbefalte skogbehandlinger for et tematisk område, dvs lavlandet (< 500 moh) på Østlandet, gjennom en prosess med diskusjon i en gruppe interessenter. Vi har i prosjektet begrenset studieområdet til Fritzøe Skoger med tanke på at anbefalingene skulle kunne anvendes på hele den nevnte landsdelen.
Sammendrag
Statistikk fra Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen viser at en betydelig andel av sluttavvirkninger gjennomføres før skogen har nådd normal hogstmodenhetsalder (hogstklasse 5). Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på bedre boniteter. Dersom frisk skog avvirkes mens den løpende tilveksten fremdeles er høy vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Hensikten med dette arbeidet var å finne ut hvordan skogforholdene påvirker sannsynligheten for at et bestand avvirkes før det når hogstklasse 5. For å svare på problemstillingen har vi benyttet data fra Landsskogtakseringen og sammenstilt skoglige data registrert ved siste taksering før hogst for prøveflater der det utført snauhogst eller frøtrestillingshogst mellom år 2000 og 2022. Om lag 10 prosent av avvirkningen (areal) i skog som var yngre enn hogstklasse 5 er hogster knyttet til arealbruksendring (utbygging, oppdyrking o.a.). Ved arealbruksendring er det andre hensyn enn best mulig skogøkonomi som utløser beslutningen om hogst. Det står ofte relativt ung skog på de arealene som omdisponeres. Dette driver opp andelen ungskoghogst, men beslutninger gjort med dette som motiv er både vanskelig og kanskje lite relevant å vurdere i et skogfaglig perspektiv. Hovedfokuset i denne rapporten ligger derfor på hogster som gjennomføres på arealer hvor det fortsatt skal drives skogbruk. Vi sammenstiller relevant statistikk som beskriver skogtilstanden på alle avvirkede prøveflater i bartredominert skog uten arealbruksendring, slik den var registrert ved siste taksering før hogst. Vi undersøkte også om bestandsskader bidrar som en viktig årsaksfaktor til hogst. Dette på bakgrunn av at skogsskader og/eller bekymringer rundt skoghelse ble oppgitt som en viktig årsak til skogeiers beslutning om å avvirke i en tidligere undersøkelse. For ung barskog med alder tilsvarende 60-70% av hogstmodenhetsalder vil sannsynligheten for hogst omtrent dobles hvis bestandsskadeomfanget er ca. 15 %, mens for gammel barskog (50% over hogstmodenhetsalder) er denne forskjellen litt mindre. Selv om bestandsskader er en viktig bidragsyter til sannsynligheten for sluttavvirkning for både yngre og eldre skog, er det også en del frisk skog som avvirkes før bestandet kommer i hogstklasse 5. Prøveflatene i landsskogtakseringen takseres ikke hyppig nok til å avdekke sikkert om det har vært bestandsskader forut for en hogst. For å fastslå sikkert hvor stor andel av sluttavvirkningene som har vært utsatt for en forutgående bestandsskade, må andre metoder derfor benyttes.
Forfattere
Ignacio Sevillano Aksel Granhus Clara Antón Fernandéz Heleen de Wit Fride Høistad Schei Rannveig Margrete Jacobsen Ulrika Jansson Asplund Heikki Korpunen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Jørund Rolstad Svein Solberg Ken Olaf Storaunet Marta VergarecheaSammendrag
There is an increasing interest in continuous cover forestry (CCF) as an alternative to clearcutting to promote multi-objective forests and preserve continuous maintenance of forest cover. Here, we assessed the effect that an increased use of CCF harvesting methods (shelterwood and selection cutting) in Norwegian forests can have on carbon sequestration. Thus, we simulated CO2 uptake in Norwegian forest stands throughout the 21st century under three scenarios that represent different levels of clearcutting and CCF harvesting methods, keeping the annual harvest volumes constant across all scenarios. The three scenarios are: 1) Business-as-usual (reference scenario where 3.5% of the harvested volume is obtained using CCF harvesting methods); 2) Harvested volume using CCF harvesting methods is increased to 15%; 3) Harvested volume using CCF harvesting methods is increased to 25%. Increasing the proportion of CCF would increase CO2 removals in the long-term (2100), resulting in an additional uptake of nearly 32 and 24 Tg CO2 when increasing CCF up to 25% and 15%, respectively. However, the simulations also showed that to be able to harvest the same timber volume as in the reference scenario that reflects current practice, an increased proportion of CCF would also require logging on a larger proportion of the forest area. CCF could have also positive implications for certain aspects of biodiversity, such as species that require shaded conditions, but harvesting across a larger total area could negatively impact other animals, plants and fungi.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This article presents SkyPlanter, the first drone-based system for aerial reforestation with tree seedlings. Traditional tree planting is labor-intensive, physically demanding, and expensive—making it ideal for automation. Current mechanized solutions depend on large, heavy, ground-based excavator-based solutions best suited for extensive clear-cuts, but which struggle on steep or uneven terrain, and carry prohibitive relocation costs for smaller operations. SkyPlanter is a drone-mounted seedling-planting system that enables it to easily traverse rugged or steep terrain while remaining inexpensive, easily transported, and highly scalable. It uses an ultra-lightweight compressed air planting mechanism that inserts seedlings and compacts the surrounding soil. Its innovative double-telescoping design reduces vehicle weight to 15.2 kg (without batteries) or 16.4–20.8 kg (with batteries, depending on flight duration). This article details the system’s novel planting and ground compression mechanisms, its unique high-pressure pneumatic power systems, and its custom quadrotor carrier drone. We demonstrate its feasibility in the first-ever aerial seedling-planting tests in a forest environment. The system is proposed as a cost-effective, scalable reforestation solution with high automation potential.