Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
A method of mixing seeds of different crops and liquid animal manure is called slurry seeding or wet seeding. The method is so far more used for seeding forage crops than for grasses and clover. A Norwegian company has developed a system for adding and mixing seeds into animal slurry at the liquid manure spreader. The seed-enriched slurry is either applied on the surface by a trailing hose (band spreading) or injected in the soil. Thus, the process combines manure application, seeding of forage or cover crops, and aeration tillage if the slurry is injected. The method may also contribute to an increased sward age. The last three years the system of slurry seeding has been investigated at different sites in Norway, from dry inland areas to coastal areas with a high annual precipitation. Slurry seeding by use of the injector or the band spreader was compared to direct drilling of seeds only, and full renovation of the swards including ploughing. Where the sward was killed by herbicides, slurry seeding resulted in about the same DM yields and botanical composition as traditional renovation. At swards not destructed by chemical treatment the results were more variable, particularly at the first cut.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det vert viktigare enn før å velje gode sortar til produksjon av grovfôr. Men vert det gjort nok for å skaffe fram sortar som gardbrukarane har behov for? Graminor og utanlandske planteforedlingsselskap melder inn sortar som dei ønskjer å teste til Mattilsynet. Testinga vert gjennomført av Bioforsk. For fleirårige grovfôrvekstar vil testinga ta minst fem år. I testinga vert det først og fremst lagt vekt på avlingsmengd, overvintringsemne og motstand mot sjukdomar. Fôrkvalitet vert analysert berre i det første engåret. Etter prøvinga bestemmer Mattilsynet om sorten skal takast med på den offisielle norske sortslista. Nye sortar må vere minst like gode som dei som alt er godkjende. Det er krav om at plantesortar må vere godkjende i Norge eller i EU-land for å kunne omsetjast i Norge. I praksis vil frøfirma stort sett berre selje sortar som står på den norske lista.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Urea har vore lite brukt til gjødsling i jordbruket i Norge. Prisforskjellen mellom urea og andre nitrogengjødselslag har vore liten. Oftast har ein også bruk for tilførsel av meir enn nitrogen, og da har NPK-gjødsel eller andre samansette gjødselslag vore meir aktuelle enn rein N-gjødsel. Med den store prisoppgangen på gjødsel generelt i 2008-2009 har prisforholdet mellom ulik gjødsel endra seg, og ei tid var urea mykje billegare enn anna N-gjødsel. Urea blir mykje brukt globalt. Som eit lite foredla produkt, er prisnivået internasjonalt relativt lågt, og urea kan derfor bli meir aktuelt også hos oss framover.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er større sjanse for å få til god etablering av gras og kløver på brakka areal enn der det eksisterande plantedekket ikkje vert fjerna. Det er stor variasjon mellom dei ulike forsøksfelta med omsyn til kor vellukka fornying og vedlikehaldssåing etter ulike metodar har vore. Såing same dag som brakking var vanlegvis mislukka. Våtsåing har stort sett gitt like gode resultat som andre metodar.
Forfattere
Samson Øpstad Odd-Jarle ØvreåsSammendrag
Husdyrgjødsel er ein viktig ressurs på mange gardsbruk. Etter år med høge handelsgjødselprisar har den relative verdien av husdyrgjødsel auka. Dette gjer til at det er god økonomi i å unytte husdyrgjødselen best mogeleg. Til eng er spreiing av husdyrgjødsel om våren det som gjev best verknad. Då oppnår ein også bra etterverknad i gjenveksten. Hausten er dårlegaste tida for spreiing av blautgjødsel og gylle på eng. I denne artikkelen vil me sjå på kva lovverk som gjeld for spreiing av husdyrgjødsel og korleis ein kan få best mogeleg verknad av den.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2009
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Sammendrag
Thirty-two dairy farms in Middle-Norway participated in a field study in 2007 and 2008. Nine organic farms with short-term grassland (SO) were paired with 9 conventional farms with short-term grassland (SC) and 7 organic farms with long-term grassland (LO) were paired with 7 conventional farms with long-term grassland (LC) with regard to proximity and calving pattern. Every second month feed and tanker milk samples were collected from each farm. Data from the Norwegian dairy herd recording system were collected and botanical composition before first cut in 2007 was analysed. Milk samples were analysed for chemical composition, fatty acid composition, vitamin concentration, selenium concentration and phytoestrogen concentration. In this paper results from 2007 are presented. Milk quality was more influenced by production system then grassland system. Higher proportions of SFA and lower proportion of oleic acid in milk from O compared to C may be a future challenge for adjusting feed ratios in organic farming in Norway. Red clover stands for the main botanical effect in this study with strong effect on equol concentrations. The potential health effects of equol should be investigated further.