Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i de 27 ukeblandprøvene fra Rovebekken i 2020. Det ble påvist formiat i en stikkprøve, ellers ikke. Ved fiskeundersøkelsen høsten 2020 ble det registert årsyngel av ørret på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. På stasjonene videre nedover ble det registrert både årsyngel og eldre ørretunger. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2020 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og ingen påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2020. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2020 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2020, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer et utført i 2020 på kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2020 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 18 episoder i 2020, av disse 5 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av svak lukt dominerer. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2020 ble observert. Vannanalyser gjennom 2020 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Rensegraden fra sedimenteringsdam til miljøbrønn 3 har bedret seg i 2020. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
I mediene kan en lese om at Aker Horizons har planer om å bygge en stor hydrogenfabrikk på Aukra. Ifølge Aukra-ordføreren jubler kommunestyret over å få et anlegg som kan produsere miljøvennlig hydrogen. Men hva må til for at hydrogen kan kalles for en miljøvennlig energibærer? At hydrogen i forbrenningsprosessen bare gir vanndamp som biprodukt, er ikke nok når en ser på helheten. Det må tas med i regnskapet hvordan hydrogen framstilles. Å bruke gass til å produsere hydrogen kan i sum føre til at vi får større utslipp fra en hydrogenbil enn fra en fossilbil med lavt forbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forests have climate change mitigation potential since they sequester carbon. However, their carbon sink strength might depend on management. As a result of the balance between CO2 uptake and emission, forest net ecosystem exchange (NEE) reaches optimal values (maximum sink strength) at young stand ages, followed by a gradual NEE decline over many years. Traditionally, this peak of NEE is believed to be concurrent with the peak of primary production (e.g., gross primary production, GPP); however, in theory, this concurrence may potentially vary depending on tree species, site conditions and the patterns of ecosystem respiration (Reco). In this study, we used eddy-covariance (EC)-based CO2 flux measurements from 8 forest sites that are dominated by Norway spruce (Picea abies L.) and built machine learning models to find the optimal age of ecosystem productivity and that of CO2 sequestration. We found that the net CO2 uptake of Norway spruce forests peaked at ages of 30-40 yrs. Surprisingly, this NEE peak did not overlap with the peak of GPP, which appeared later at ages of 60-90 yrs. The mismatch between NEE and GPP was a result of the Reco increase that lagged behind the GPP increase associated with the tree growth at early age. Moreover, we also found that newly planted Norway spruce stands had a high probability (up to 90%) of being a C source in the first year, while, at an age as young as 5 yrs, they were likely to be a sink already. Further, using common climate change scenarios, our model results suggest that net CO2 uptake of Norway spruce forests will increase under the future climate with young stands in the high latitude areas being more beneficial. Overall, the results suggest that forest management practices should consider NEE and forest productivity separately and harvests should be performed only after the optimal ages of both the CO2 sequestration and productivity to gain full ecological and economic benefits. How to cite: Zhao, J., Lange, H., and Meissner, H.: Mismatch between the optimal ages for ecosystem productivity and net CO2 sequestration in Norway spruce forests, EGU General Assembly 2021, online, 19–30 Apr 2021, EGU21-4257, https://doi.org/10.5194/egusphere-egu21-4257, 2021.
Sammendrag
Wastewater (WW) has been widely recognized as the major sink of a variety of emerging pathogens (EPs), antibiotic-resistant bacteria (ARB) and antibiotic resistance genes (ARGs), which may disseminate and impact wider environments. Improving and maximizing WW treatment efficiency to remove these microbial hazards is fundamentally imperative. Despite a variety of physical, biological and chemical treatment technologies, the efficiency of ARG removal is still far from satisfactory. Within our recently accomplished M-ERA.NET project, novel functionalized nanomaterials, i.e., molecularly imprinted polymer (MIP) films and quaternary ammonium salt (QAS) modified kaolin microparticles, were developed and demonstrated to have significant EP removal effectiveness on both Gram-positive bacteria (GPB) and Gram-negative bacteria (GNB) from WW. As a continuation of this project, we took the further step of exploring their ARG mitigation potential. Strikingly, by applying MIP and QAS functionalized kaolin microparticles in tandem, the ARGs prevalent in wastewater treatment plants (WWTPs), e.g., blaCTXM, ermB and qnrS, can be drastically reduced by 2.7, 3.9 and 4.9 log (copies/100 mL), respectively, whereas sul1, tetO and mecA can be eliminated below their detection limits. In terms of class I integron-integrase I (intI1), a mobile genetic element (MGE) for horizontal gene transfer (HGT), 4.3 log (copies/100 mL) reduction was achieved. Overall, the novel nanomaterials exhibit outstanding performance on attenuating ARGs in WW, being superior to their control references. This finding provides additional merit to the application of developed nanomaterials for WW purification towards ARG elimination, in addition to the proven bactericidal effect.