NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og storfe i skogen å si for elgen? Eter husdyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elgen som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort noen studier av dette, så la oss se på det med forskerbriller.
Sammendrag
Det första dom flesta tänker på när någon nämner älgbete är RASE. Rön, asp, sälg och ek är de mest eftertraktade betesväxterna för skogens kung i Skandinavien. Men de är ofta bara en liten del av den typiska älgdieten. Flera andra faktorer avgör också kvaliteten på älgbetesmarkerna.
Sammendrag
Det første de fleste tenker på når en nevner elgbeite er ROS. Rogn, osp og selje (og eik i Sverige) er de mest ettertraktede beiteplantene for skogens konge i Skandinavia. De utgjør derimot ofte bare en liten del av den typiske dietten til elg. Flere andre faktorer avgjør også kvaliteten på elgbeitene.
Forfattere
Pia C. Kristiansen Julie B. Myrås Thea T. Nørvåg Marit I. Kvernmoen Benedicte S. Nilssen Sebastian Eiter Wendy FjellstadSammendrag
Participation in Linderud neighbourhood and community garden in Oslo is mostly motivated by social aspects and by the desire to grow organic food.
Forfattere
Wendy Fjellstad Sebastian Eiter Philippe Jeanneret Gisela Lüscher Manuel Schneider Philippe Pointereau Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Mario Díaz Elek Zoltán Thomas Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer Pippa Gillingham Tiziano Gomiero Gergely Jerkovich Rob Jongman Max Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Gerardo Moreno Juri Nascimbene Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Karplanter, meitemark, edderkopper og ville bier ble registrert på økologisk og konvensjonelt drevne gårdsbruk i Nord-Østerdalen og i ni andre regioner i Europa. Semi-naturlige områder som kantsoner, skogholt og små ‘restarealer’ er av stor betydning for artsmangfoldet på gårdene. Modellering viser at det er begrenset potensial til å øke matproduksjon i Europa, og å gjøre det ved å dyrke opp nye arealer vil kunne gi et stort tap av arter.
Sammendrag
Da NIBIO startet det norske programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) i 1998 var insektene langt fremme i bevisstheten og overvåkingsprogrammet hadde som mål å fange opp mulige levesteder for insekter i jordbrukslandskapet. I 2021 startet NIBIO et samarbeid med NINA, SABIMA og frivillige folkeforskere for også å registrere humler og dagsommerfugler i felt på et lite utvalg 3Q-flater. Denne POPen forteller om metodene, om hvilke arter som ble registrert i 2021, og bidrar med kunnskap om hva som utgjør et godt pollinatorlandskap.
Sammendrag
Mange reinbeitedistrikt og siidaandeler har praktisert fôring av rein i mange år. Denne fôringsveilederen er utarbeidet med bakgrunn i denne erfaringsbaserte kunnskapen supplert med forskningsbasert kunnskap om reinens fordøyelse og evne til å utnytte ulike typer fôr.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jung Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Over hele verden har sjøgrasenger minsket dramatisk og blant de berørte artene er ålegras (Zostera spp.). Ålegrasenger er av stor betydning som oppvekststed for mange marine arter, blant dem torskeyngel. Ålegrasenger skades av mudring og andre fysiske inngrep i strandsoner, men ålegras er også utsatt for sjukdomsorganismer og andre biotiske skadegjørere. Vi rapporterer her funn av flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten. Hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras er usikkert, så videre forskning er nødvendig.
Sammendrag
Vi har undersøkt allmenhetens preferanser for landskapselementer i det storskala jordbrukslandskapet på Østlandet. Preferanseverdiene var høyere der hvor landskapselementer visuelt deler opp ensartede jordstykker i mindre enheter. Færre landskapselementer og store, sammenhengende arealer oppleves som et mindre attraktivt jordbrukslandskap. Dette bør ha betydning for hvilke landskapsendringer som støttes eller begrenses i jordbrukslandskapet.