NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Portulakk kan være en aktuell grønnsak for dyrking i Norge. Den korte veksttiden gjør at det er mulig å få stor avling på mindre arealer og det er en grønnsak som har et bredt bruksområde.
Sammendrag
Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
NIBIO overvåker jordbrukslandskapet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q)». Basert på 3Q-registreringene rapporterer NIBIO indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Kanter langs jorder i jordbrukslandskapet er områder med et variert biologisk mangfold. Verdien eller «kvaliteten» av kantsonene vil variere. Lengre kantsone gir uansett flere mulige leveområder for arter som trives i kantsonen. Kant per dekar av jordbruksareal benyttes derfor som en av flere indikatorer knyttet til FNs mål om en bærekraftig matproduksjon.
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
I nord har grågåsa de siste tiårene tatt godt for seg av gresset på innmarka på mange gårdsbruk. Samtidig som bestanden ser ut til å øke og det de fleste steder er nok mat i utmarka, ser den ut til å foretrekke innmarka der maten står tett og frodig. For å få full oversikt over beite-vaner og tider, og dermed når tiltak mot beiteskader fra grågås bør settes inn, har NIBIO nå fulgt livet til grågåsa på inn- og utmark gjennom hele døgnet en hel vekstsesong.
Sammendrag
Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i kombinert melk- og kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase, og å se på hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.
Sammendrag
Det har ikke vært samme mistanke om forekomst av gen for horn i vestlandsk raudkolle. Men siden rasen i årene 1947–1990 var slått sammen med vestlandsk fjordfe, en rase der ca 1/3 av dyra er hornet, til sør- og vestlandsfe, kan en forvente at genet for horn også finnes i vestlandsk raudkolle. Denne bakgrunnshistorien er hovedmotivasjonen for å kartlegge forekomsten av genet for horn i alle seminokser av vestlandsk raudkolle. Av 65 okser var det kun tre okser som bærer genet for horn. Denne frekvensen er så lav at det ikke anses som nødvendig å sette inn spesielle tiltak for å redusere forekomsten ytterligere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Åkerbønner er en belgvekst som i hovedsak dyrkes fram til tresking. En kan også høste hele planten som fôrvekst til drøvtyggere, som et alternativ til erter. For å få erfaringer med praktisk dyrking av åkerbønner til fôr på gårdsnivå har NIBIO Særheim, NLR Rogaland og TINE Rådgiving fulgt opp fire gårdsbruk på Jæren i 2022. Målet var å undersøke praktiske utfordringer som feltforsøk ikke fanger opp.