Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

RobustRubus - En optimalisert og klimatilpassa produksjon av bringebær og bjørnebær i en forlenget sesong

Aktiv SIST OPPDATERT: 13.10.2025
Slutt: des 2025
Start: jan 2022

Den norske grøntsektoren har et mål å øke produksjonenmed inntil 50 prosent de kommende 15 årene. For å oppnå dette må dyrkingssesongen utvides, og trenger bedre kunnskap om planteveksten og ny teknologi for å overvåke og beskytte plantene. 'RobustRubus' har derfor som hovedmål å utvikle økonomiske og bærekraftige løsninger for dyrking av bringebær og bjørnebær fra juni til oktober, noe som vil gi grunnlag for en større andel av det innenlandske markedet til norskproduserte bær

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.01.2022 - 31.12.2025
Prosjektleder Anita Sønsteby
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Frukt og grønt

Prosjektet «En optimalisert og klimatilpassa produksjon av bringebær og bjørnebær i en forlenget sesong», med kortnavn RobustRubus, har som mål å utvikle økonomiske og bærekraftige løsninger for dyrking av bringebær og bjørnebær fra juni til oktober.

 

Prosjektet RobustRubus vil bidra til en større andel av det innenlandske markedet til norskproduserte bær. Dette skal baseres på utvikling av ny kunnskap og økonomisk og miljømessig bærekraftige løsninger, som blant annet vil redusere plantevernmiddelbruken. RobustRubus vil ha mest fokus på dyrking i plasttunneler, både i jord og substrat, men skal også arbeide med produksjon på friland.

 

Viktige aktiviteter i prosjektet er:

- Grunnleggende og praktisk kunnskap skal utvikles om vekst og utvikling hos sommer- og høstbærende sorter av bringebær og bjørnebær i plasttunneler. Mekanismer for klimakontroll av vekst, blomstring og kvile vil undersøkes i kontrollert klima og i felt. Avlingspotensial og bærkvalitet vil dokumenteres i feltforsøk.

- Vannings- og gjødslingsforsøk vil bli gjennomført med ulike plantetyper av sommer- og høstbærende sorter av bringebær og bjørnebær i substrater som torv, kokosfiber og trefiber i plasttunneler. Produksjon av ulike plantetyper, og topping/beskjæring av planter vil bli testet. Moderne og automatiserte teknikker for styring av vann og næring vil bli prøvd ut, og en grundig livsløpsanalyse vil få fram energi- og miljømessige forskjeller mellom produksjon i regulert klima og på friland og mellom ulike typer substrat.

- Det skal utvikles bærekraftige løsninger for fysiske planteverntiltak, både på plantematerialet før utplanting og i bærproduksjonen. Varm vanndamp (‘Plantesauna’), brusing med vann og flere alternative midler skal testes som innsatsfaktorer for å redusere/eliminere sjukdommer og skadedyr.

- Ny kunnskap og teknologi skal raskt bli kommunisert ut til kommersiell produksjon. Basert på resultater fra forsøk i RobustRubus og tidligere erfaringer skal det derfor utvikles rutiner for klimaregulering, næringstilførsel, vanning, plantevern, etc. som skal tas i bruk i et tett samarbeid mellom dyrkere, rådgivere og forskere. Det vil foregå storskala testing hos et nettverk av produsenter, og det vil utarbeides økonomiske kalkyler for endringer i produksjon og produksjonsmidler. Kunnskap fra prosjektet vil gjøres tilgjengelig for hele bærnæringen gjennom månedlige nett-møter, markdager, foredrag på dyrkermøter og gjennom artikler i Norsk Frukt og Bær.

- En viktig målsetning i RobustRubus er å legge forholdene til rette for at innen 3-5 år kan minst 20% av dagens produksjonsvolum av bringebær og bjørnebær dyrkes i substrat i plasttunneler og høstes i en 5-måneders periode. Det er også et mål å minst halvere bruken av plantevernmidler i forhold til dagens frilandsproduksjon.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Mens blomstringsfysiologien hos bringebær er grundig studert og beskrevet, vet vi lite om den miljømessige reguleringen av blomsterdanning i nært beslektede bjørnebær. Tidligere studier viser at overgangen fra vegetativ til generativ vekst skjer på senhøsten og vinteren året før blomstring (Strik 2012). På grunn av dette har det lenge vært antatt at det er avtakende daglengde på høsten som styrer blomsterdanningen i bjørnebær. Hvilken effekt avtakende temperatur på høsten har, i tillegg til daglengde, er foreløpig uklart. Resultater fra et tidligere forsøk på Botanisk klimalaboratorium på NMBU tyder på at temperaturen ser ut til å være like viktig som daglengden for blomsterdanningen (Sønsteby og Heide 2023). For å avklare de mer spesifikke effektene av temperatur og daglengde på blomsterknoppdanningen har vi som en del av prosjektet ‘RobustRubus’ utført to forsøk med fire bjørnebærsorter i kontrollert klima (Sønsteby m. fl. 2024). Resultatene fra disse forsøkene presenteres her.

Til dokument

Sammendrag

Floral initiation in biennial-fruiting red raspberry is controlled by the interaction of temperature and photoperiod. To determine the threshold temperatures for short day (SD) floral initiation in early- and late-flowering cultivars, we exposed plants of ‘Glen Ample’, ‘Glen Mor’ and ‘Duo’ to 12°, 16° and 20°C in a daylight phytotron under naturally decreasing autumn daylength at Ås, Norway (59°40’N). While none of the cultivars ceased growing or initiated floral primordia at 20°C, ‘Glen Ample’ and ‘Glen Mor’ initiated buds at 12° and 16°C, whereas ‘Duo’ formed flower buds at 12°C only. Surprisingly, however, all plants flowered abundantly in spring after winter chilling in the dark at −1.5 ± 0.5°C for 7 months. We discuss two possible explanations for this unusual and novel flowering response. Fractional induction is well known in raspberry, and we visualise that in SD at 20°C, the SD requirement is fulfilled, while floral induction is still blocked by inappropriate temperature. A vernalisation-like response is alternatively suggested as this can take place at near-freezing temperatures in the dark. A combination of the two mechanisms is also possible and likely. We conclude, however, that the two floral induction processes are fundamentally different and controlled by different physiological mechanisms.

Til dokument

Sammendrag

The effect of steam thermotherapy on Botrytis spp. populations in strawberry transplants was evaluated. Tray plants rooted in 0.2 L peat plugs of seasonal flowering cvs. Falco, Sonsation, and Soprano, and everbearing cvs. Favori and Murano were pre-treated with steam at 37 °C for 1 h, followed by 1 h at ambient temperature and air humidity, and then 2 or 4 h steam treatment at 44 °C. Except for one cultivar with a slight reduction in yield, there were no negative effects on plant performance. Compared to untreated transplants, mean incidence of Botrytis on the five cultivars was reduced by 43 and 86% with the 2 and 4 h treatments, respectively. Within cultivars the reduction was significant in 2 and 3 experiments following the 2 and 4 h treatments, respectively. Sclerotia from four different isolates of Botrytis were subjected to treatment including 4 h of steam thermotherapy and subsequently tested for viability. Following 14 days of incubation, 90 to 100% (mean 97%) of treated sclerotia failed to produce mycelial growth compared with untreated sclerotia, which all germinated and produced mycelia. Botrytis isolates recovered from both treated and untreated strawberry transplants were tested for resistance to seven fungicides, including boscalid, fenhexamid, fludioxonil, fluopyram, pyraclostrobin, pyrimethanil and thiophanate-methyl. Multiple fungicide resistance was common; 35.5% of isolates were resistant to fungicides from at least three FRAC groups. Results indicate that steam thermotherapy treatment strongly reduces populations of Botrytis spp., including fungicide-resistant strains, in strawberry transplants with negligible negative impacts on the transplants.