Fangdammer og renseparker

Fangdammer/renseparker er konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er optimalisert. Hensikten med fangdammene er å holde tilbake jordpartikler, næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og andre forurensningskomponenter som transporteres med bekken. Fangdammer i Norge anlegges oftest ved å demme opp og utvide bekkeløpet.

Fangdammer kan ha andre økosystemfunksjoner enn å rense vannet, blant annet kan de bidra til økt biologisk mangfold, både i vann og på land, være et estetisk element i kulturlandskapet, og de kan til en viss grad redusere erosjonsrisiko i elvekantene nedstrøms, ved at de reduserer vannets eroderende kraft. 

Informasjonsfilm (2024)

Vi har laget en film om oppbygging og vedlikehold av fangdammer: Se vår nye informasjonsfilm!

Oppbygging

Sedimentasjonsdammens funksjon

Tersklenes funksjon 

De ulike delene av fangdammen skilles med terskler, overrislingssoner eller permeable demninger. Disse bidrar til å tilføre oksygen til vannet, og å regulere vannstanden. 

Våtmarksfilterets funksjon 

Nedstrøms sedimentasjonsdammen anlegges ett eller flere beplantede våtmarksfiltre som bremser opp vannhastigheten ytterligere, slik at mindre, finkornete partikler kan sedimentere. Løste næringsstoffer (f.eks. nitrat og fosfat) kan tas opp av plantene, festes til partikler eller organisk materiale, eller fjernes gjennom ulike kjemiske prosesser, særlig rundt planterøttene.

Renseeffekt i fangdammer 

Det er mange faktorer både i nedbørfeltet, i bekken og i selve fangdammen som avgjør renseevnen til en fangdam. Økt oppholdstid i fangdammen optimaliserer renseprosesser som sedimentering av partikler og partikkelbundne stoffer, biologisk opptak og omdanning av næringsstoffer (og eventuelt andre forurensninger), samt kjemisk binding av stoffer til sedimentet. Undersøkelser av renseeffekten fra norske fangdammer viser at gjennomsnittlig årlig tilbakeholdelsen av sedimenter, totalfosfor og total nitrogen er på henholdsvis 35-75 %, 20-45 % og 3-15 %. 

Tømming og vedlikehold

Sedimentasjonsdammen tømmes ved at sedimentene graves ut og enten legges langs kanten av fangdammen for avvanning, eller legges direkte i en tilhenger. Mange velger å legge sedimentet i forsenkninger på jordet, for dette kan være god matjord.

Våtmarksfilter(ene) kan tømmes på flere måter. Hvilken metode som blir brukt vil avhenge av praktiske og stedegne forhold, herunder hvilke anleggsmaskiner som er til rådighet. Under foreslås tre ulike tømmemetoder:

(1). Sedimenter fjernes over hele arealet, men planterøttene står igjen, slik at våtmarksplantene kan vokse opp igjen etter tømming. Dette fordrer at den som tømmer fangdammen har god kontroll på hvor dypt det graves. 

(2) Sedimenter fjernes fra begge sider, men det står igjen vegetasjonsstriper slik at vannet kan meandrere (renne i sikk-sakk) gjennom filtrene. Dette bidrar til å øke vannets oppholdstid, noe som fremmer renseeffekten. Plantene vil spre seg fra gjenværende rotklumper og fra vegetasjonsstripene som står igjen. 

(3) Sedimenterte partikler fjernes ned til planterøttene, men man lar det stå igjen striper med vegetasjon over hele bredden av våtmarksfilterne. På samme måte som i alternativ 2, vil vannet bremses opp av vegetasjonen som står igjen, og vannets oppholdstid øker. Nye planter vil spre seg fra røttene og de gjenstående stripene med vegetasjon. 

Om noen av tersklene/overrislingssonene i fangdammen er blitt skadet ved tømmearbeidet, må også disse vedlikeholdes for å opprettholde ønsket vannstand oppstrøms terskelen, samt tilførsel av oksygen til vannet. 

Fangdammer i Norge anlegges oftest i bekkeløpet. I andre land hender det at de også anlegges ved siden av bekkeløpet, noe som kan øke tilbakeholdelsen av næringsstoff, men samtidig krever dette mer areal.