Utskrift
Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken med eller uten overbygg. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologisk, biologisk og kjemisk.
Guro Hensel
Seniorrådgiver
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 977 29 995 guro.hensel@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
For hvem er det aktuelt med minirenseanlegg
I områder med brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering (renseklassene a og b) er kjemisk/biologiske minirenseanlegg vanligvis det rimeligste alternativet der det er vanskelig å få til infiltrasjonsanlegg.
Dersom det verken er fare for eutrofiering eller brukerinteresser (renseklasse c) vil kjemiske minirenseanlegg være en aktuell avløpsløsning. Biologiske minirenseanlegg vil med antatt renseevne som beskrevet nedenfor kun være aktuelt i mindre følsomt område (renseklasse d).
Minirenseanlegg er vanligvis det rimeligste alternativet når det stilles høye rensekrav og der det er vanskelig å få til infiltrasjonsanlegg. Minirenseanlegg krever lite areal, Minirenseanlegg kan normalt plasseres i en garasje, kjeller eller nedgravd.
Høyere driftskostnader enn for infiltrasjonsanlegg og filterbedanlegg. I blant har mange minirenseanlegg redusert renseeffekt og høyt innhold av suspendert stoff /slamflukt. I en del tilfeller hvor det settes krav til for eksempel bakterierensing eller nitrogenrensing vil det være nødvendig med etterpolering av renset avløpsvann for at rensekravet skal tilfredsstilles.
Totalfosfor 90 %
Organisk stoff (BOF5) 90 %
Total nitrogen 20 %
Bakterier og virus 99 %
Total fosfor 15 - 60 %
Organisk stoff (BOF5) 80 %
Total nitrogen 20 %
Bakterier og virus 90 %
Totalfosfor 90 %
Organisk stoff (BOF5) 60 %
Total nitrogen 20 %
Bakterier og virus 99 %
Middels god
Ved utslipp til resipienter som er sårbare for smittestoff kan etterpolering (ekstra rensing etter minirenseanlegg) være nødvendig. Etterpoleringsenhet vil stabilisere utløpskvaliteten og sikre mot slamflukt.
Forurensningsforskriften setter krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Slik dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige. Ny, norsk utgave av NS-EN 12566-3 kom ut i juli 2009. Her er det lagt inn et nasjonalt forord og et nasjonalt tillegg som henviser til nasjonale krav gitt i lov eller forskrift.
Tidligere typegodkjenningsordning er opphevet og SINTEF Byggforsk er oppnevnt som nasjonalt kontrollorgan for godkjenning av minirenseanlegg for bruk i Norge. SINTEF Byggforsk har utarbeidet en teknisk godkjenning (TG), og de fleste minirenseanlegg på det norske markedet har gjennomgått teknisk godkjenning av SINTEF Byggforsk og fått utstedt godkjenningsbevis.
Mer informasjon om ny godkjenningsordning for minirenseanlegg, samt oversikt over godkjente anlegg, finner du her:
For minirenseanlegg settes det krav til inngåelse av tilfredsstillende drifts- og serviceavtale. Les mer:
Stor utbredelse i Norge
Gode erfaringer med anlegg som er typegodkjent etter VA/miljøblad nr 52 og får nødvendig driftsoppfølging.
20 år
Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken, med eller uten overbygg. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologiske anlegg for fjerning av fosfor og organisk stoff, biologiske anlegg for fjerning av organisk stoff og kjemiske anlegg for fjerning av fosfor. Minirenseanlegg har stor utbredelse i Norge og flere andre europeiske land. I Norge har minirenseanlegg de siste 20-30 årene vært hovedrenseløsning for boliger i områder der det ikke er funnet egnede jordmasser for etablering av infiltrasjonsanlegg.
