Beskrivelser av ulike renseløsninger

Oversikt over de ulike renseløsninger i spredt bebyggelse i Norge. Løsningene som presenteres er testet ut under norske forhold med tilfredsstillende resultat dersom ikke annet fremgår av teksten.

Forventet renseeffekt ulike anleggstyper

De ulike renseløsningene har ulik renseeffekt, og valg av renseløsning vil være avhengig av de rensekrav som settes. Nedenfor følger tabell som viser de ulike renseløsningene og forventet renseeffekt. Tabellen viser de renseffeketer vi kan forvente å oppnå med de ulike renseløsningene. Optimale renseeffekter forutsetter at renseanleggene er riktig dimensjonert og bygget, samt at anleggene driftes og vedlikeholdes tilfredsstillende.

 

Forventet rensegrad for ulike parametere og anleggstyper 

Type teknisk avløpsløsning

Forventet fjerning (%)

Tot-P

BOF5

Tot-N

Bakterier

Biologisk toalett 1,      gråvann uten rensing

80%

40-75%

90%

3-4 log

Infiltrasjonsanlegg

>90%

>90%

30-50% 2

4-6 log

Filterbedanlegg/konstruert våtmarksfilter

>90%

>90%

>50%

4-6 log

Biologisk-kjemiske minirenseanlegg

90%

90%

20-40%

2-3 log

Biologisk-kjemisk minirense-anlegg m/etterpolering

90-95%

90-95%

20-40%

4-5 log

Biologisk minirenseanlegg

15-60% 3

>90%

20-40%

1-2 log

Kjemiske minirenseanlegg

90%

50-70% 4

20%

1-2 log

Avløpsfri toalettløsning og gråvannsrenseanlegg 5

95%

95%

95%

6-12 log

Sandfilteranlegg

0-80% 6

>90%

20-50%

3-6 log

Kun slamavskiller

5-10%

20-30%

5-10%

0-1 log

Tett tank for alt avløp 7

100%

100%

100%

100%

Tett tank for WC,                   gråvann uten rensing

80%

40-75%

90%

3-4 log

1 log = 90%, 2 log = 99%, 3 log= 99,9%, 4 log = 99,99%.......osv.

  1. Avløpsfritt toalett
  2. Store lokale variasjoner, avhengig av løsmassenes sammensetning og mektighet
  3. Biologiske minirenseanlegg som er optimalisert for fosforrensing kan rense opptil 60 % fosfor
  4. Opptil 70% organisk materiale kan fjernes i kjemiske minirenseanlegg
  5. Total renseevne vil avhenge av renseløsning som velges for gråvannet
  6. Avhengig av filtermaterialets fosforbindingsegenskaper
  7. Fjerner alt lokalt, men avhengig av renseeffekt på kommunalt anlegg

 

Gjenbruk av brukt filtermateriale fra ulike avløpsrenseanlegg

Filtermateriale som benyttes i små avløpsanlegg basert på sand, skjellsand og lettklinker er i utgangspunktet rene produkter uten forurensningsfare. Brukt filtermateriale er anriket med fosfor og er vist å ha en positiv gjødslings- og kalkingseffekt. Materialet vil kunne inneholde smittestoff, men nivået vil være lavt. Brukt filtermateriale kan derfor karakteriseres som ikke farlig avfall av typen inert avfall «jord og stein». Det største bruksområde for brukt filtermateriale vil være som jordforbedring i landbruket og i grøntanlegg. Resirkulering av brukt filtermateriale fra mindre avløpsfiltre til bruk i landbruket er innenfor en akseptabel helse- og miljørisiko, forutsatt materialet håndteres og benyttes på en akseptabel måte.

Forsvarlig håndtering forutsetter enkel risikovurdering av aktuell lokalitet for lagring, mellomlagring skal skje utendørs i 1,5 til 2 år for å redusere smitterisiko (hygienisering, basert på WHO-anbefaling) og kvalitetsklasse II i gjødselvareforskriften skal legges til grunn i forhold til bruksområder og disponering. Generell anbefaling er at de brukte filtermassene kan mellomlagres utendørs i hauger på lokalitet hvor det ikke foreligger risiko for forurensning av brønner, og at det er en avstand på minst 25 meter fra åpne vassdrag og drenering. Anbefalt håndtering kan ivaretas gjennom en enkel plan for lagring og disponering av filtermaterialet.

Det vises for øvrig til NIBIO-rapport, Gjenbruk av filtermateriale fra naturbaserte avløpsanlegg, november 2016.