Minirenseanlegg for hytter, fritidsboliger og turistbedrifter med varierende belastning

Forurensningsforskriften §12-10 setter krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller den europeiske standarden NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard. I henhold til uttestings-prosedyre for renseeffekt i standarden skal anleggene testes ut i 38 uker med varierende belastning. Uttestingsprosedyren er tiltenkt boligbelastning med nominell, høy og lav belastning, og er ikke tilpasset for hytter, fritidsboliger eller turistbedrifter med svært varierende belastning. Minirenseanleggene i seg selv er primært utviklet og utformet for jevn tilførsel av avløpsvann.

I godkjenningsdokumentene for minirenseanlegg med SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) er det tydeliggjort at uttesting iht. EN 12566-3 ikke er egnet til å dokumentere renseeffekt ved varierende belastning:

Anlegget er testet over 38 uker i henhold til prosedyre som simulerer typisk belastningsregime for en helårsbolig. Prosedyren inkluderer to perioder på to uker med underbelastning, samt én periode med over-belastning tilsvarende en hydraulisk tilførsel på henholdsvis 50 % og 150 % av normal (nominell) belastning. Prosedyren inkluderer i tillegg to uker uten belastning, noe som simulerer sommerferie. Testprosedyren er ikke egnet til å dokumentere renseeffekt ved betydelige sesong-variasjoner i belastningen av anlegget. 

For å dokumentere hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende belastning, er det behov for egen uttesting i forhold til dette. Det er ikke utarbeidet noen felles uttestingsnorm for uttesting og dokumentasjon av minirenseanlegg ved varierende belastning, men noen leverandører har testet sine anlegg spesifikt i forhold til dette. Dokumentasjonen har blitt vurdert av Sintef, og det fremkommer av godkjenningsdokument for teknisk godkjenning (TG) for de anleggstyper dette gjelder. Se liste over anlegg med teknisk godkjenning fra Sintef.

Ved NMBU ble det i 2017 gjennomført en masteroppgave hvor hovedformålet var å undersøke hvorvidt det biologiske trinnet i et minirenseanlegg tålte å stå i tre måneder uten å få tilført avløpsvann, uten at bakteriekulturen døde ut, og dermed om minirenseanlegg er egnet for hyttebruk.

Masteroppgaven, med beskrivelse av forsøk og prøvetaking, samt konklusjoner, kan leses i sin helhet her: Minirenseanleggs egnethet for bruk på hytter: Reaktivering av biologisk rensetrinn etter tre måneders belastningsstopp  


Bemerkninger til minirenseanlegg og hyttebruk

Masteroppgaven er basert på et begrenset grunnlag for å konkludere for alle anleggstyper og variasjoner, og de leverandører som har gjennomført spesifikk uttesting har valgt ulike uttestingsmetoder. I tillegg er det en del andre forhold som er viktig å avklare når minirenseanlegg godkjennes for bruk på hytter.  

Norsk Vann er kritisk til å ta i bruk minirenseanlegg på generell basis på hytter. Dette ut fra flere forhold, som kan leses i artikkel på nettsiden til Norsk Vann.  

NIBIO er enig i de forhold som Norsk Vann påpeker i sin artikkel.

NIBIO vil fremheve viktigheten av at det ved vurdering av egnet avløpsløsning for en gitt bebyggelse vil være lokale forhold som grunnforhold, brukerinteresser, resipientvurderinger og total forurensningsbelastning som vil være avgjørende faktorer for anbefaling og valg av anleggstype. Selv om en gitt anleggsløsning har godkjenning som dokumenterer en oppnådd renseeffekt under gitte belastningsforhold, er det ikke gitt at løsningen er egnet i alle tilfeller. Dette gjelder generelt, men spesielt i sårbare hytteområder langs kysten og i fjellet, hvor det ofte er marginale jordmasser, sårbare resipienter og korte avstander til brukerinteresser (eks. drikkevann, badevann, fiske og rekreasjon).

I hyttebebyggelse, med marginale grunnforhold og kort avstand mellom hytter og til brønner, vil det ofte være hovedfokus på hygieneparametere fremfor organisk materiale og næringsstoffer. Det er derfor spesielt viktig at det gjøres vurderinger ut fra et hygieneperspektiv i slike områder. I hytteområder er det også ofte marginale grunnforhold og sårbare resipienter med begrenset kapasitet. Det må tas hensyn til de lokale forhold og den totale belastning på nærmiljø og resipient ved anbefaling, planlegging og valg av avløpsløsninger for hytter. 

Nøytrale fagkyndige, med relevant naturfaglig kompetanse, som gjennomfører befaring med vurdering av grunnforhold, bruker-interesser, resipienttilstand og generell forurensingsbelastning, har et ansvar for at det gjøres tilfredsstillende vurderinger i forhold til resipient og forurensningsbelastning. Det er disse vurderingene totalt som vil være grunnlaget for anbefaling og valg av avløps-løsning. Det betyr at en gitt anleggsløsning, som har godkjenning som dokumenterer en oppnådd renseeffekt under gitte belastnings-forhold, ikke automatisk er å anse som egnet i et hvert tilfelle. Dette til tross for at de oppnådde renseeffekter tilfredsstiller utslipps-kravene i det aktuelle utslippsområdet.