Livsløpsanalyser (LCA)
LCA er en forkortelse som står for Life Cycle Assessment. På norsk oversettes uttrykket ofte til livssyklusanalyse, eller livsløpsanalyse. Forskergrupper i NIBIO bruker livsløpsanalyser for å vurdere miljøeffekter av å produsere, distribuere, bruke og avfallshåndtere varer og tjenester med basis i biologiske ressurser.
Livsløpsanalyser er en systematisk gjennomgang av alle trinn fra utvinning av råstoffene som trengs for et produkt eller en tjeneste, til det blir resirkulert eller kastet som avfall. Dette omtales gjerne som at en følger produktet fra vogge til grav. Metoden er internasjonalt standardisert (ISO 14040/14044), og kan besvare tre sentrale spørsmål:
-
Hvilke viktige miljøproblemer skapes av et system?
-
Hvor i livsløpet oppstår disse miljøproblemene?
-
Hvor ligger det største potensialet for miljømessig forbedring av et system?
Figur: Siri Furre/NIBIO
Det er omfattende og ikke alltid relevant å beregne hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste fra utvinning av råstoff til avhending. En LCA kan også begrenses til å gjelde deler av livsløpet, for eksempel fra vogge til gårdsgrinda, til butikkhylla eller hjem til forbruker. Dette gjøres ved å definere en systemgrense for hva som skal inkluderes i beregningene.
I tillegg til å avgjøre hvilke deler av en verdikjede som inkluderes, må en også bestemme hvilke prosesser som skal tas med innenfor det definerte systemet. Skal en f.eks. ta hensyn til utslipp knyttet til nedbryting eller binding av organisk materiale i jorda, til produksjonen av bygninger, etc.? Definisjonen av systemgrensen og hvilke prosesser som skal inkluderes innenfor systemet er avgjørende for resultatet av en LCA.
Før en kan gjennomføre en analyse må en også definere en såkalt funksjonell enhet. Den funksjonelle enheten er et kvantitativt mål på produktet eller tjenesten som skal leveres. En funksjonell enhet kan f.eks. være ett kilo brød (ferskvekt) levert fram til butikkhylla, eller 15 000 km årlig persontransport på veg. Systemgrensene må nødvendigvis korrespondere med den funksjonelle enheten.
I analysen summeres alle utslipp som oppstår helt fra utvinning av råstoff og for alle trinn i verdikjeden fram til funksjonell enhet, og for alle prosesser som er inkludert. For enkelthets skyld grupperes utslippene i kategorier, der alle utslipp innenfor én kategori regnes om til en felles enhet. For eksempel, utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2), metan og lystgass omregnes til kilogram CO2-ekvivalenter (kg CO2e). Hvordan metan og lystgass veies mot CO2, varierer med hvilken tidsperiode man ser på, men typisk brukes en 100-års periode. Resultatene presenteres dermed ofte som GWP100, som viser klimagassenes potensielle oppvarmingseffekt over 100 år.
Kategoriene i en LCA kalles gjerne miljøindikatorer, og antall miljøindikatorer og hva den enkelte inkluderer/beskriver kan variere i forhold til målsetningen med analysen og mellom mulighetene i ulike programmer som brukes til å kjøre en LCA. Miljøbelastningen til et produkt eller en tjeneste uttrykkes normalt som forholdet mellom hver av miljøindikatorene og den funksjonelle enheten. Et eksempel på et slikt forhold kan være den globale oppvarmingseffekt knyttet til produksjonen av 1 kg brød levert til butikkhylla, med enhet kg CO2e/kg brød.
Figur: Siri Furre/NIBIO
LCA dekker ikke alle typer miljøpåvirkning og innebærer flere forenklinger og usikkerhetsfaktorer, spesielt når den brukes på biologiske prosesser som er vanskelige å overvåke eller måle og har en stor naturlig variasjon.
Et produkt kan ikke være bærekraftig i seg selv, men produksjonen av produktet kan være det. En klassisk LCA omfatter påvirkning på naturmiljøet, men det er også mulig å lage sosial LCA og økonomisk LCA. I tillegg jobbes det med å inkludere biologisk mangfold og bærekraft. Hittil mangler slike faktorer for at LCA skal gi en mer helthetlig analyse.
Ill: Audun Korsæth/NIBIO, omarbeidet av Siri Furre/NIBIO
Tolking av resultater
Ved tolking av resultater av LCA er det viktig å være bevisst på systemgrensene, da disse som nevnt påvirker resultatet av analysen. Forskjeller mellom studier i definisjon av systemgrensene gjør det svært utfordrende, og ikke anbefalt å sammenligne LCA resultater fra ulike studier med mindre de har brukt eksakt samme systemgrenser.
Under er resultater fra LCA for en rekke norske landbruksprodukter oppgitt, merk feltet beskrivelse som kort omtaler systemgrensene og ulikhetene mellom disse. Tabellen kan også leses i NIBIO-rapporten "Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon - kunnskapsstatus for videre analyser"
%20v2.png)
NIBIO har valgt å etablere LCA-metoden i instituttets verktøykasse fordi den gir mulighet til å summere opp flere typer påvirkninger i et internasjonalt standardisert og anerkjent indikatorsett, fordi den gir mulighet til å benytte seg av store databaser som en kan bygge nye analyser på, og fordi både næring og forvaltning etterspør analyser der den brukes. Under finnes en liste med publikasjoner innen fagfeltet, samt oversikt over en del prosjekter hvor metodikken er brukt.
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Callum Aidan Stephen Hill Andrew Norton Janka DibdiakovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Francesco Cherubini Anne Falk Øgaard Daniel Beat Mueller Helge BrattebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Kari-Anne Lyng Jerke W. de Vries Anne K. Falk Øgaard Helge BrattebøSammendrag
©2017 by the authors. Licensee MDPI, Basel, Switzerland. This article is an open accessarticle distributed under the terms and conditions of the Creative Commons Attribution(CC BY) license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).
Til dokument
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Kristin Daugstad Astrid Johansen Anne-Grete Roer Hjelkrem Gustav Fystro Anders Hammer Strømman Audun KorsæthSammendrag
This is the authors' accepted and refereed manuscript to the article. Locked until 18 September 2019 due to copyright restrictions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Callum Aidan Stephen Hill Janka DibdiakovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Kristin Daugstad Gustav Fystro Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Audun Korsæth Trond Henriksen Ottar Michelsen Anders Hammer StrømmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RobustRubus - En optimalisert og klimatilpassa produksjon av bringebær og bjørnebær i en forlenget sesong
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Klimagrovfôr - Strategier i grassurfôrproduksjon for å redusere enterisk metanutslipp fra drøvtyggere
Overordna mål for prosjektet er å utvikle strategier i surfôrproduksjonen som reduserer enterisk metanutslipp hos drøvtyggere.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
SusCatt
Increasing productivity, resource efficiency and product quality to increase the economic competitiveness of forage and grazing based cattle production systems.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RObust Animals in sustainable Mixed FREE range systems - ROAM-Free
To reach the European Green Deal ambition of “at least 25 % of the EU’s agricultural land under organic farming by 2030” it is essential to support consumer interest and trust in organic animal products. Free-range pig systems comply well with consumer expectations and support the organic principles of “natural living”.
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Balancing production and environment (ProEnv)
The ProEnv project aims to address the challenge of finding a balance between agricultural production and environmental impact in Europe. It will compare the two different approaches, "land spare" and "land share" and to evaluate them in their ability to achieve this equilibrium.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Utnyttelse av trefiber og avfallsstrømmer for bærekraftige og sirkulære dyrkingsmedier i hagebruket (‘SUBTECH 2.0’)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ONETWO - En avling, to fôrrasjoner – lokalprodusert fôr fra bioraffinerte engvekster til melkekyr og slaktekylling
Engvekster er råstoffet ved grønn bioraffinering som gir en rekke interessant sluttprodukter. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for bioraffinering av engvekster i Norge.