Husdyrgenetiske ressurser

Husdyrgenetiske ressurser i Norge omfatter alle husdyr som brukes i avl - enten det er rasehunden som insemineres med sæd fra genbanken, dølahesthoppa som tilbringer sommeren i Sikkilsdalen, søya som pares med ringens prøvevær eller kua som insemineres med elitesæd. Produksjonsrasene til Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit er viktige genetiske ressurser i internasjonal sammenheng, mens det innad i Norge er de truede nasjonale rasene som får størst oppmerksomhet i bevaringsarbeidet.

_DSC4504_20120922-A Rehnberg - NProgram
Foto:
Nøkkeltall om bevaringsarbeidet
Genetisk variasjon og genetiske ressurser

Arv og miljø avgjør hvilke egenskaper planter og dyr har. Hva som arves er bestemt av genene som ligger i DNAet.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter, sperm og dyr er eksempler på genetiske ressurser.

Tavel med foto bier Norsk birøkterlag.jpg
Brunbie. Foto: Norges birøkterlag

 
Avlsorganisasjoner:

Historiske husdyrrapporter:

Tap av husdyrgenetiske ressurser er en nasjonal og global trussel mot matsikkerheten. Matproduksjon som er basert på noen få høytytende raser medfører risiko for tap av mangfoldet av raser og den genetiske sikkerheten rasemangfoldet representerer. Alle de nasjonale husdyrrasene i Norge utgjør en viktig del i den globale bevaringen av mangfoldet av husdyrraser.

 

_DSC3047_20110914-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap.jpg
Gammelnorsk sau. Foto Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO

 

Forvaltning av nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norge har gjennom Konvensjonen for biologisk mangold forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning av sitt biologiske mangfold, dette inkluderer husdyrgenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har et overordnet ansvar for genressursarbeidet for de nasjonale husdyrrasene og et særskilt ansvar for å følge opp og støtte rasene som er truet eller kritisk truet. De kommersielle avlsorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit har ansvaret for avlsarbeidet for sine respektive ikke-truede nasjonale raser og disse rasene omfattes ikke av det nasjonale bevaringsarbeidet. Norsk hestesenter og avlsorganisasjonene for de nasjonale hesterasene har ansvaret for bevaringsarbeidet for sine respektive nasjonale raser.

Norsk genressurssenter utarbeider og har ansvaret for oppfølging av nasjonal handlingsplan for husdyrgenetiske ressurser.

 

Til Norsk genressurssenters handlingsplaner

 

Nøkkeltall om bevaringsarbeidet

Norsk genressurssenter publiserer hvert år en rapport som gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen av størrelsen på populasjonene og utviklingen knyttet til produksjonstilskuddsordningen for storfe, sau, kystgeit og hest . 

Lenke til nettsiden man finner de publiserte nøkkeltallsrapportene finner du i en lenke opp til venstre på denne siden. 

Norsk avlsarbeid

Norsk avlsarbeid er i hovedsak organisert i samvirkeforetak og kjennetegnes ved brede avlsmål på kombinasjonsraser og høy tilslutningsprosent av aktive bøndene.

Ved alt avlsarbeid som styres av menneskene er det viktig med kunnskap, planlegging og gjennomføring som sikrer bærekraftig avl. Det betyr at dyra blir bedre i de egenskapene vi ønsker (produksjon og eksteriør) samtidig som en unngår innavl.

 

 
_DSC1086.JPG
Melking på Fannremgården. Foto: Nina Sæther /Norsk genressurssenter / NIBIO

Publikasjoner

Sammendrag

This report presents all livestock production systems in Norway that significantly contribute to the country’s food and agricultural production. It describes the regulatory framework for Norwegian agriculture and aquaculture, as well as characteristics of the country’s production conditions and breeding work. The report discusses national expertise in the field of farm animal genetic resources and future developments regarding the country’s use of these resources. Furthermore, the report presents the conservation of Norway’s historical breeds with small populations. It concludes by making recommendations on which areas both Norway and the Nordic countries should emphasize regarding R&D activities and capacity building..... Genetic resource centre.