Husdyrgenetiske ressurser

Husdyrgenetiske ressurser i Norge omfatter alle husdyr som brukes i avl - enten det er løskattene som får kattunger i bakgården, rasehunden som insemineres med sæd importert fra utlandet, dølehesthoppa som tilbringer sommeren i Sikkilsdalen, søya som pares med ringens prøvevær eller kua som insemineres med elitesæd. Produksjonsrasene til Geno, Norsvin og Norsk Sau og Geit er viktige genetiske ressurser i internasjonal sammenheng, mens det innad i Norge er de truede rasene som får størst oppmerksomhet i det nasjonale bevaringsarbeidet.

_DSC4504_20120922-A Rehnberg - NProgram
KONTAKTPERSON
Genetisk variasjon og genetiske ressurser

Arv og miljø avgjør hvilke egenskaper planter og dyr har. Hva som arves er bestemt av genene som ligger i DNAet.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter, sperm og dyr er eksempler på genetiske ressurser.

Brunbie. Foto: Norges birøkterlag

 
Avlsorganisasjoner:

  
Historiske husdyrrapporter:

Publikasjoner

Sammendrag

(Forord) Norsk genressurssenter har gleden av å presentere Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser og Interlaken-deklarasjonen om husdyrgenetiske ressurser. Disse er oversatt fra FAO-dokumentene Global Plan of Action for Animal Genetic Resources and the Interlaken Declaration on Animal Genetic Resources, som FAOs medlemsland vedtok i september 2007 i Interlaken, Sveits. Et viktig forarbeid til Den globale handlingsplanen for husdyrgenetiske ressurser er rapporten The State of the World’s Animal Genetic Resources for Food and Agriculture. Rapporten er den første globale oversikten over status for verdens husdyrgenetiske ressurser og er bl a basert på 169 landsrapporter fra hele verden. Norges bidrag «Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002» ble levert FAO i 2003....

Til dokument

Sammendrag

Strategiplanen oppsummerer Genbanken for verpehøns sitt samfunnsoppdrag de neste ti årene som vurderes å ha tre hovedkomponenter; 1) Sikre genetikken i den eneste norske hønserasen jærhøna og de fire verpehønslinjene som forsynte det norske hønseeggmarkedet fram til 1995. 2) Bidra til god helsestatus i norsk fjørfeproduksjon ved salg av smittefritt dyremateriale til hobbyfjørfemiljøet og mindre eggprodusenter. 3) Levere dyremateriale til forskning.

Sammendrag

Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjonsforholdene og avlsarbeidet. Rapporten gjør rede for landets kompetanse innen husdyrgenetiske ressurser og hva som vil prege framtidig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge. Landets arbeid for bevaring av fåtallige, historiske, husdyrraser er omtalt, og til slutt kommer rapporten med anbefalinger for framtidige satsningsområder på aktivitet og kompetanseheving på husdyrgenetiske ressurser, både nasjonalt og nordisk....

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. De bevaringsverdige storferasene kan vise til lange tidsserier som viser at populasjonene stort sett øker. For de andre husdyrrasene er tidsseriene kortere, men viser likevel at flere av rasene er så små at de er truet eller kritisk truet. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv.

Sammendrag

Alle de bevaringsverdige storferasene har i 2016 en økning i populasjonen fra 2015. Økningen skjer i ammekubestninger, mens antall kyr i mjølkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr. Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark. De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger.

Sammendrag

Nøkkeltall fra 2015 om de bevaringsverdige storferasene viser at alle, så nær som en, har en økning i antall avlskyr det siste året. Vestlandsk raudkolle har en nedgang på 5 % som er alvorlig for en kritisk truet rase. Tall fra søknad om produksjonstilskudd viser at av de som får tilskudd til bevaringsverdige storferaser er det ca 30 % som får tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og 80 % som får tilskudd til bruk av utmarksbeite. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er hhv 4 % og 50 %.