Nyheter fra Norsk genressurssenter

Nøkkeltall 2024 fra Norsk genressurssenter

Husdyr: Flere dyr og bred geografisk spredning

Antall dyr og gårder med bevaringsverdige husdyrraser øker eller holder seg stabilt, selv om antall husdyrbønder generelt går ned. I 2024 ble det registrert 5 869 avlskyr av de bevaringsverdige storferasene – en økning fra året før. Alle raser har hatt framgang, bortsett fra østlandsk rødkolle, som har hatt en liten nedgang.

Også for sau, geit og hest er utviklingen positiv. For eksempel har antall rasegodkjente kystgeiter økt til 1 090. De bevaringsverdige husdyrrasene øker ikke bare i antall, de øker også i geografisk utbredelse, noe som gjør dem mer robuste mot sykdom og uforutsette hendelser.

Produksjonstilskudd er en viktig motivasjon for bønder som holder disse rasene, men den positive utviklingen tyder på at også andre faktorer spiller inn.

Skogtrær: Flere bevaringsområder og økt bruk av foredlet materiale

I Norge finnes det nå 32 bevaringsenheter for genetiske ressurser i skogtrær. 24 av disse er områder i naturen (in situ), og åtte er kontrollerte bestander av gran (ex situ). I 2024 ble det opprettet et nytt nasjonalt bevaringsområde for villeple på Jomfruland.

Bruken av foredlet plantemateriale i skogbruket har økt ved at 95,3 prosent av granplantene og 70 prosent av furutrærne kommer nå fra foredlet materiale. Dette gir bedre produksjon og tilpasningsevne for plantene.

Skogens helse følges nøye, og det jobbes med å finne og bevare trær som tåler sykdommer, som askeskuddsjuke. Utvalgte frøkilder av gran og furu har siden 2015 vært lagret i Svalbard globale frøhvelv. I 2024 ble også frø fra hengebjørk og svartor lagt inn.

Kulturplanter: Mangfold sikres i genbanker og klonarkiv

Frøformerte arter bevares i den nordiske frøgenbanken i Alnarp, Sverige, mens vegetativt formerte arter – som frukt og bær – bevares som levende planter i norske klonarkiv.

I klonarkivene bevares 1 400 ulike sorter av frukt, bær, grønnsaker, potet og medisinske eller aromatiske planter, samt mange prydplanter. Eple er den største gruppen, med 415 sorter i bevaring.

Målet er at alle sortene som bevares skal ha en sikkerhetskopi. I dag er 73 prosent av materialet sikret lokalt, men bare 34 prosent har en kopi på en annet lokalitet. I 2024 ble det igangsatt en omorganisering for å styrke bevaringssystemet for klonformert plantemateriale.

Interessen for gamle plantesorter øker, både blant forskere og produsenter. Samtidig er det behov for bedre tilgang til det bevarte materialet.

Status og forbedringsbehov

Bevaring og tilgang til genetisk materiale er viktig for matsikkerhet, klimatilpasning og næringsutvikling. Nøkkeltall 2024 fra Norsk genressurssenter viser at Norge har et solid og kunnskapsbasert system, og at innsatsen gir resultater.

Samtidig peker rapporten på områder der arbeidet bør styrkes ytterligere. Dette gjelder spesielt behovet for tilstrekkelig med sikkerhetskopier og god plantehelse i klonbankene, bedre tilgang til bevart plantemateriale og skjerping av kontrollrutinene for produksjonstilskudd til de bevaringsverdige sauerasene.  
 

Alle Nøkkeltallrapportene finner du på www.gen-nokkeltall.no