Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eutrophication of coastal ecosystems often stimulates massive and uncontrolled growth of green macroalgae, causing serious ecological problems. These green tides are frequently exposed to light intensities that can reduce their growth via the production of reactive oxygen species (ROS). To understand the physiological and biochemical mechanisms leading to the formation and maintenance of green tides, the interaction between inorganic nitrogen (Ni) and light was studied. In a bi-factorial physiological experiment simulating eutrophication under different light levels, the bloom-forming green macroalga Ulva rigida was exposed to a combination of ecologically relevant nitrate concentrations (3.8–44.7 µM) and light intensities (50–1100 µmol photons m−2 s−1) over three days. Although artificial eutrophication (≥ 21.7 µM) stimulated nitrate reductase activity, which regulated both nitrate uptake and vacuolar storage by a feedback mechanism, nitrogen assimilation remained constant. Growth was solely controlled by the light intensity because U. rigida was Ni-replete under oligotrophic conditions (3.8 µM), which requires an effective photoprotective mechanism. Fast declining Fv/Fm and non-photochemical quenching (NPQ) under excess light indicate that the combined photoinhibitory and PSII-reaction centre quenching avoided ROS production effectively. Thus, these mechanisms seem to be key to maintaining high photosynthetic activities and growth rates without producing ROS. Nevertheless, these photoprotective mechanisms allowed U. rigida to thrive under the contrasting experimental conditions with high daily growth rates (12–20%). This study helps understand the physiological mechanisms facilitating the formation and persistence of ecologically problematic green tides in coastal areas.
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 149 var frå Agder og Rogaland; 95 frå Rogaland og 54 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.