Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Ragnar StrømnesSammendrag
Avdeling for driftsteknikk gjennomførte sommeren 1982 en undersøkelse av avstandsregulering med motorrydningssag i ung granskog i Mathiesen-Eidsvold Værks skoger i Hurdal. Formålet var ved hjelp av tidsstudier å undersøke hvilke faktorer som er av betydning for tidsforbruket ved avstandsregulering og analysere hvordan prestasjonene varierer med disse faktorer. Det ble tilstrebet å finne forsøksfelter hvor det var stor variasjon i skogtilstand og terrengforhold fra felt til felt. Vanskelig terreng er imidlertid underrepresentert i materialet. Studiene ble gjennomført på 125 forsøksfelt av 0,5 dekars størrelse. To meget erfarne skogsarbeidere fra firmaets egen stab utførte reguleringen. Tidsstudiematerialet er med meget godt resultat utjevnet ved hjelp av regresjonsfunksjoner. Tidsforbruket pr. dekar avhenger av bestandets gjennomsnittshøyde før regulering (Hfg) og antall trær fjernet pr. dekar (Tu). Andre faktorer som f.eks. terrengforhold kunne det ikke påvises noen merkbar innflytelse av. En virkestidsfunksjon for tidsforbruket i min. pr. dekar er beregnet (tab. 3). Ved hjelp av virketiden og tapstidene (tab. 5) er arbeidsplasstiden pr. dekar beregnet (tab. 6). Prestasjonene i antall dekar regulert pr. dag varierer i sterk grad med bestandshøyde og antall trær fjernet pr. dekar (fig. 13). Begge faktorer spiller størst rolle når høyden er lav og treuttaket lite. For praktisk bruk er det derfor i slike tilfeller særlig viktig at disse faktorer bestemmes mest mulig nøyaktig.
Forfattere
Richard Horntvedt Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim P. SelåsSammendrag
Ved tynning kan gjenstående trær skades. Sårene vil være inngangsport for soppinfeksjon med misfarging og råte som resultat. Denne rapporten beskriver misfarging og mikroflora etter kunstig såring av gran. Materialet er en del av en større undersøkelse der 98 felt ble anlagt over store deler av landet. Trær ble såret med forskjellige sårtyper og til forskjellige årstider. Etter to år ble tre bestand i Akershus (Ås) og tre bestand i Troms (Bardu, Målselv, Lyngen) høstet. I samtlige trær ble det i forbindelse med såret registrert misfarging. Denne hadde i gjennomsnitt bredt seg 19 cm pr. år oppover fra såret, med maksimalverdier opp mot 1 meter. Det var stor variasjon i misfargingen. Sårdybde forklarte mye av denne variasjonen, men også sårstørrelse spilte en viss rolle. Fra misfarget ved ble det isolert sopper i 81% av trærne. Misfargingen skyldtes i hovedsak infeksjon av toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum). Favnvedsoppen (Cylindrobasidium evolvens) var også vanlig i begge landsdelene. Rotkjuka (Heterobasidion annosum) infiserte kun to trær, i Akershus. Råtesopp ble isolert fra i alt 57% av trærne. Blåved ble registrert i 24% av trærne. Blåvedsopp var årsak til mest misfarging i junisår. De viktigste artene var Ceratocystis coerulescens, Leptodontidium beauverioides og Ophiostoma piceae. Resultatene fra feltene i Akershus samsvarte godt med tidligere undersøkelser på Østlandet. De fleste av soppartene som ble funnet i Akershus ble også funnet i Troms. Størst sesongmessig variasjon ble funnet i Akershus, hvor det var lite misfarging og infeksjon av S. sanguinolentum i augustsårene. I Troms var denne variasjonen liten, men det var store forskjeller mellom feltene.
Forfattere
Tron Eid Jo Heringstad Sveinung NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Bjor Finn H. Brække Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag