Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Finn H. Brække T. Knudsen K. SexeSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene på Gislevoldmoen var en ca. 5 år gammel hogstflate hvor den naturlige foryngelse hadde uteblitt. Dette skyldtes flere forhold, men det er sannsynlig at etableringen av et meget tett og frodig «smyleteppe» etter hogsten var hovedårsaken. Dernest er lokaliteten sterkt utsatt for strålingsfrost i vekstperioden. Følgende behandlinger ble testet: urørt mark (kontroll), markberedt med Bräcke kultivator, flekksprøyting med herbicider, flekkgjødsling. Det ble nyttet to plantetyper, barrot og plugg, og tre «plantemetoder»: i urørt vegetasjon, i mineraljordflekk og i omvendt torv.Markberedningen gav de største utslag. Etter tre vekstår i urørt vegetasjon var avgangen ca. 45% for barrotplanter og 21 % for pluggplanter. For planter i markberedningsflekker var avgangen bare ca. 9% uansett plantetype og planteplass. Plantene i urørt vegetasjon hadde også lavest indeks for sunnhetstilstand, størst høstfrostfrekvens, lavere totalhøyde og kortest toppskudd i 1985. Flekksprøyting øket totalhøyde og toppskudd i 1985 og minsket høstfrostskader. Flekkgjødslingen gav utslag, men disse var ikke signifikante på 5%-nivået i 1985. I dette forsøket hadde pluggplantene bedre tilslag og vekst enn barrotplantene. Dette kan i noen grad forklares med en frostnatt som gav alvorlig skuddfrost allerede 12 døgn etter utplanting. Denne skadet hovedsakelig barrotplantene fordi disse hadde startet strekningsveksten.
Forfattere
Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I samarbeide med Trysil-Engerdal forsøksring var det anlagt tre gjødslingsforsøk. Forsøkene ligger i furuskog med brysthøydealder 100-120 år og bonitet Fll-F14. Ved anlegg ble det pr. ha tilført gjødselmengder tilsvarende 100-150 kg nitrogen, 0-24 kg fosfor og 0-147 kg kalium. Seks år etter oppgjødsling ble feltene revidert. Feltene viser tilvekstøkning først 2. året etter gjødsling, med kulminasjon 3. -4. året. Det er en sikker mertilvekst for alle de gjødslede rutene i forhold til ugjødslede. Mellom de ulike gjødselslagene er det for små forskjeller til å foreta noen sikker rangering. Mertilveksten for de gjødslede rutene i 6-års perioden etter gjødsling er ca. 2 m3 pr. ha og år. Når kostnadene ved gjødsling ble satt i forhold til verdien av mertilveksten i 6-års perioden, blir forrentningen i gjennomsnitt for alle behandlingene l0% p.a.
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Utveckling och forskning om skogsföryngring i Sverige efter 1950
P.O. Bäckström
Forfattere
P.O. BäckströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.K. Hellum G.H. LinfieldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.