Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Erik Christiansen Halvor SolheimSammendrag
In a field experiment in southernmost Norway four young trees of each of eight coniferous species were subjected to artificial inoculation with the pathogenic blue-stain fungus Ophiostoma polonicum, associated with the spruce bark beetle Ips typographus. A dose previously known to be lethal to most Norway spruce trees also killed individuals of Sitka, white, and black spruce, and Douglas fir. All Scots and lodgepole pines, and subalpine firs survived the given load of infection. Douglas fir did not exhibit the induced resinous defence reaction seen in spruce and pine. The fungus did not proliferate in the phloem of Douglas fir, but spread more easily in a tangential direction in the sapwood of this species than in spruce.
Sammendrag
Nitrogen er det begrensende grunnstoffet for vekst i de fleste arktiske plantesamfunn. Effekten av temperatur og nitrat konsentrasjon på maksimal nitrat reduktase (NR) aktivitet er registrert hos fire arter som vokser i fuglefjell; Cochlearia groenlandica, Oxyria digyna, Chrysosplenium tetrandrum og Saxifraga hieracifolia. Resultatet viser at artenes maksimale NR - aktivitet gir en indikasjon på evnen til å ta opp og utnytte nitrat. Fjellsyre og skjørbuksurt hadde signifikant høyere NR-aktivitet enn stivsildre og dvergmaigull ved alle behandlingene. Dette kan indikere at stivsildre og dvergmaigull utkonkurreres høyt oppe i fuglefjellet der nitratkonsentrasjonen er stor fordi fjellsyre og skjørbuksurt kan utnytte gjødslingen bedre.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket ved stammekvisting av sitkagran i bestand med forskjellig kvistighet og å sammenligne tidsforbruket mellom manuelt og motormanuelt kvistingsutstyr. Tidsstudiene ble utført i fire bestand: ett på Andøya i Nordland (1), ett på Holsnøy (2) og to på Fitjar (3 og 4) i Hordaland.Terrengforholdene var noe vanskeligere i bestand nr. 4 enn i de andre bestandene. Kvisting av i alt 702 trær ble tidsstudert. I alle bestand var det vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Hos noen trær var de nederste greinene døde, men disse greinene var relativt ferske slik at de ikke skilte seg vesentlig fra grønne greiner kvistingsmessig. Følgende utstyr ble prøvd: snekkersag (Sl), greinsag med skjøtbart skaft (S2), greinsaks montert på 2,5 m skaft (Sa), luftdrevet handsaks (Ll) og luftdrevet saks montert på 2,5 m skaft(L2). Arbeidet ble utført av to aperatører, som begge har lang erfaring med kvistingsarbeid. Forskjellen i tidsforbruk mellom personene var så liten at det ikke var noen grunn til å skille mellom disse. Det var betydelige forskjeller i kvistetid pr. m mellom bestandene. Forskjellen mellom bestand med fin- og grov kvist var ca. 70% for kvisting med snekkersag. Tilsvarende forskjell for bestand kvistet med greinsaks var ca. 60%. En sammenligning av tidsforbruket ved stammekvisting av furu, gran og sitkagran viste at tidsforbruket var betydelig høyere for sitkagran enn for furu og gran. Ved kvisting fra rota og opp til ca. 2m med snekkersag, var forskjellen mellom sitkagran og furu ca. 150%, mens forskjellen mellom sitkagran og gran var ca. 35%. Tilsvarende forskjeller ved bruk av luftdrevet handsaks var henholdsvis ca. 133% og ca. 33%. Kvistetida pr. m økte med kvistdiameteren både for snekkersag og for luftdrevet handsaks. For sistnevnte utstyr var imidlertid ikke forskjellen mellom kvistdiameterklassene signifikant. Prestasjonene var betydelig mer avhengig av kvistdiameteren ved bruk av snekkersag enn ved bruk av luftdrevet handsaks. Variansanalyser viste at tidsforbruket var signifikant lavere for motormanuelt utstyr enn for manuelt utstyr. Dette gjaldt både tidsforbruket ved selve kvisteoperasjonen (TID1/m) og tidsforbruket når også medgått tid til trevalg/gange, utdraging/inndraging/ordning av slange, start/stopp av kompressor og skjøting av skaft ble medregnet (TID2/m). Regresjonsanalyser hvor variablene brysthøydediameter (D1,3), antall greinkranser pr. m (Ngk/m) og forholdet mellom trehøyde og brysthøydediameter (Th/D1,3) inngikk, viste at antall greinkranser pr. m var den variabelen som influerte mest uå tidsforbruket ved stammekvisting.
Forfattere
H. Fløystad Øystein DaleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Malcolm M. Furniss Halvor Solheim Erik ChristiansenSammendrag
Spores characteristic of the tree pathogenic blue-stain fungus, Ophiostoma polonicum Siemasko, and other fungi are visible in scanning electron micrographs of pits on the pronotum and elytra of Ips typographus (L.). Inoculation and reisolation experiments showed that O. polonicum was transmitted to logs of generally higher frequencies by live beetles and their excised parts (head, prothorax, or elytra) than by the digestive tract. Other associated fungi isolated at high frequencies from I . typographus were O. bicolor Davidson Wells, O. penicillatum (Grosmann) Siemasko, Graphium sp., and yeasts.
Forfattere
Jon Frank O. Janne Kjønaas Per Holm Nygaard Roald BreanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar Abrahamsen Arne Olav Stuanes Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Merete Furuberg GjedtjernetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag