Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aasmund BunkholtSammendrag
Maskinell avvirkning og opparbeiding av virke har idag en viktig plass i norsk skogbruk. Slik opparbeiding kan gi forholdsvis store skader på tømmeret i form av valseskader, barkavflenging o.a., og videre gi skader på trelasta. Denne undersøkelsen er en \"forstudie\" av denne problematikken hvor formålet også er å finne fram til en måte å foreta registreringer på. Avvirkningen av tømmeret ble foretatt av en TUIKO P 260 som er en traktormontert prosessor. Fra en tømmervelte på ca. 250 stokker ble det plukket ut 25 sagstokker til denne undersøkelsen. Hver stokk ble klassifisert som rotstokk eller ikke og delt inn i seksjoner på 0,5 m. Diameter og barktykkelse ble målt. For hver seksjon ble de forskjellige skadetyper og skadeomfang registrert. Skadetypene ble delt i pigghullskader, barkskader, sluringsskader, gnagskader, knivflengingsskader og spjæringsskader (endeskader). Skadenes omfang ble bedømt ut fra det arealet de representerer. Etter registreringer av skader ble tømmeret skåret til trelast på en stasjonær Laimet-sag. Stokkene hadde en middellengde på 5,33 m og gjennomsnittlig diameter var 22,9 og 17,9 cm for henholdsvis rot og topp. Gjennomsnittlig barktykkelse var 5,4 mm. Alle stokkene hadde spor etter pigger på begge sider av stokken. Piggenes gjennomsnittlige inntrenging ble målt til 4,6 mm. Alle stokkene hadde barkskader og middel barkavflengingsprosent var på 6,8. Det var 3 av stokkene som hadde slureskader. Middelslurelengde for de skadete stokkene var 14,7%. Det var 5 av stokkene som hadde gnagskader. Middelgnaglengden var 2,5% for de skadete stokkene. Det var 9 av stokkene som hadde knivskader. Middelskadelengden var 19,5% for de skadete stokkene. Ingen av stokkene hadde synlige spjæringsskader (endeskader). Etter at stokkene var skåret ble det funnet skader på trelast fra 5 av stokkene. Totalt ble det skåret 1,89 m3 trelast av de 25 stokkene som var med i dette materialet. Av dette kvantumet var det 0,24 m3, eller 12,4%, som var skadet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Undersøkelsen er utført i en sluttet forsøksplantning med gran fra 1954. Plantningen ligger 150 m o.h. på relativt tørr mark i et sydvest-vendt liskogområde på 69° N i indre Troms. Deler av undersøkelsen ble påbegynt i 1975 og avsluttet i 1989. Målingene ble gjort i tidsrommet 25.5. - 4.10. Forsøket ligger i et område hvor det i 1967 ble opprettet flere klimastasjoner. Det er foretatt målinger av maksimumstemperaturen 20 cm under overflate i profiler med urørt vegetasjon og med blottlagt mineraljord. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende målinger på tilgrensende åpen mark. Minimumstermometre har vært plassert 30 cm over bakken inne i bestandet, i bestandskant og ute på flaten. Nedbørmålere har vært utplassert nær trestammer og midt mellom planteradene, foruten på åpen mark. Jordtemperaturer nær 0° C er bare observert i enkelte år inne i bestandet, men ikke etter begynnelsen av juni. På flate har det i samme tidsrom ikke vært observert temperaturer lavere enn 2° C. Det er i første rekke i juni og ut i juli at det er store forskjeller mellom jordtemperaturen på flaten og i bestandet. På flaten er det store temperaturforskjeller mellom somre med henholdsvis høye og lave lufttemperaturer om dagen. Jordtemperaturene inne i bestandet har vært relativt lave enten det har vært \"gode\" eller \"dårlige\" somre. Høye dagtemperaturer i slutten av mai og utover i juni har stor betydning for jordtemperaturen både på flaten og i bestandet ved at det da blir et lengre tidsrom i vegetasjonsperioden med temperaturer over visse minimumsnivå. Mellom markberedde og urørte profiler inne i bestandet er det funnet liten eller ingen forskjell i jordtemperaturen, mens den i gjennomsnitt har vært ca. 1° C på flaten. Det er observert forskjeller i minimumstemperaturen i luft mellom flaten og bestandet på opp til 3° C. Den største og mest betydningsfulle forskjellen mellom flaten og bestandet er imidlertid at det i frostnetter er flere timer med temperaturer under 0° C på flaten. I middel for tidsrommet 25.5. - 4.10. i årene 1983 - 89 utgjør den nedbørmengde som er kommet til bakken i bestandet, ca. 40% av den nedbørmengde som er målt på friland i området.Årsvariasjonene kan til dels være relativt store, bortsett fra der nedbørmåler har vært plassert i liten åpning i bestandet. Nedbøren som er målt her, utgjør ca. 74% av nedbør på åpen mark. Prosentandel nedbør som kommer ned til jordoverflaten i bestandet, øker med økende nedbørmengde i regnperioden og med antallet timer som regnperioden varer.Nedbørmengden er størst midt mellom planteradene. Ved økende vindstyrke avtar prosentandelen nedbør midt mellom planteradene, mens den øker for målesteder nær stamme. Tynning av bestandet vil kunne heve jordtemperaturer og øke nedbørmengden i bestandet betydelig. På relativt tørr granjord og i områder med relativt små nedbørmengder, vil dette kunne ha betydning for veksten.