Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sten StureSammendrag
Tre gjødslingsforsøk i Meråker kommune er beskrevet. Feltene er gjødslet tre ganger. Høydeutviklingen i tre tilvekstperioder og grunnflate- og volumtilveksten i den siste av tilvekstperiodene er analysert. Kombinasjonene N+P, N+K og N+P+K ga gjødslingseffekt. Det var verken effekt av P eller P+K. På felt 849 ble tre ledd som ble tilført P+K i 1963 og 1975 og P i 1969 også tilført 150 kg N/ha. To av leddene fikk dette tillegget som kalkammonsalpeter og urea hhv. ved alle de tre gjødslingene, mens det tredje leddet fikk tillegget som kalksalpeter i 1963 og ammoniumnitrat i 1969 og 1975. Alle tre leddene hadde signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. For kalkammonsalpeter-leddet var mertilvekstene uttrykt i % av kontrollrutens tilvekst 57, 78, 79, 135 og 198 hhv. Det var ingen forskjell i gjødslingseffekt ved anvendelse av N-mengde 75, 150 og 225 kg/ha. På felt 850 hadde et ledd som ble gitt fullgjødsel i 1963 og 150 kg N/ha som urea i 1969 og 1975 signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. Mertilvekstene uttrykt som over var 73, 71, 67, 193 og 198 hhv. Et ledd som ble gitt N+P+K i 1963 og P + 150 kg N/ha som ammoniumnitrat ved de to øvrige gjødslingene hadde også signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. På felt 851 ga fullgjødsel anvendt alle tre ganger signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og signifikante mertilvekster på grunnflaten og volumet. Tallene var her 61, 96, 55, 154 og 235 hhv. P + K ble tilført i kombinasjon med forskjellige mengder N som kalksalpeter. N-mengden 31 kg/ha ga ingen gjødslingseffekt, mens mengdene 62, 93 og 123 kg/ha ga gjødslingseffekt.
Forfattere
Kristian Bjor Finn H. Brække Magne HuseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. FottlandSammendrag
Bruk av lauvskog har i lange tider vore grunnleggande i landbruksnæringa på Vestlandet. Dei siste tiåra har likevel interessa vore konsentrert om enkelte bartreslag, og verdiane i lauvskogen har vorte meir og mindre oversett. Det er både næringsmessig interessant og biologisk ønskeleg å sjå nærare på kva alternativ ein har til einsidig satsing på eit fåtal bartreslag. Fornya utnytting av lauvtrevirke er mogeleg økonomisk, både for skogeigarar og for skogindustri. Det er dessuten ein klar fordel i ein biologisk fleirbruksamanheng. Enkelte organisatoriske hindringer må løysast før ein kan forventa større omsetnad i lauvtrebaserte næringar. Likeeins må både forskning og utvikling planleggast. Rapporten påviser tilgjengelege lauvskogressursar på Vestlandet og distrikt der meir målretta aktivitetar kan startast.
Forfattere
Trond Andersen Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag