Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
Sammendrag
I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]
Forfattere
Sven Kleppa Øyvind HansenSammendrag
Etter forespørsel fra Styret i tiltaksfondet og Landbruksdepartementet har NILF gjort beregninger over kostnader med ulike forebyggende tiltak for å hindre rovdyrskader på sau. I tråd med forespørselen er det gjort beregninger over 9 ulike tiltak. Beregningene er gjort med utgangspunkt i den enkelte gardbrukers ståsted og ut fra en normalsituasjon med hensyn til tap. Dette betyr at det ikke er gjort noen vurdering av nytteeffekten det enkelte tiltak måtte ha og at det heller ikke er lagt noe samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn ved beregning av kostnadene ved det enkelte tiltak. I beregningene er det lagt til grunn en besetningstørrelse på 80 vinterfora sau (vfs.) (200 beitedyr) og en beitelagsstørrelse på 5 besetninger med tilsammen 1000 dyr på beite. Ytterligere forutsetninger og opplysninger brukt i beregningene er mellom annet innhentet fra Husdyrkontrollen, database for organisert beitebruk (Norsk sau- og geiteavlslag), Norsk kjøtt og driftsøkonomiske data innsamlet av NILF. Da produksjonsmessige og andre forhold vil variere tildels mye mellom område og fra bruk til bruk er det gjort flere alternative beregninger for hvert enkelt tiltak. For i størst mulig grad å gjøre de enkelte tiltakene sammenlignbare er kostnadene beregnet pr. vfs. [...]
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var den nye nasjonale situasjonen for Litauen med privatisering av landbruket fra 1988, og seinere nasjonal selvstendighet og dreining mot markedsøkonomi. For å kunne lære de nye bøndene å drive gardene som familieforetak, var det påkrevet å utvikle og ta i bruk nye økonomistyringsverktøy. Initiativet til prosjektet kom fra det litauiske jordbruksdepartementet via NILFs søster-institutt i Litauen, Lietuvos Agrarinas Ekonomikos Institutas (LAEI). Instituttet ble etablert i 1959 og på grunn av den nye politiske situasjonen reorganisert i 1990. Oppgavene nå er bl.a. å utarbeide forslag til regjeringen om utformingen av landbrukspolitikken, økonomien i landbruket, økonomiske styringsmetoder og implementering av landbruksreformer. For prosjektet var hovedmålsettingen å utvikle systemer for registrering og analyser av økonomiske resultater på privateide gardsbruk, og å utvikle styringsverktøy og systemer for rådgivning i driftsledelse for landbruket. LAEI betalte lønn til egne forskere, men forøvrig ble prosjektet finansiert over Øst-Europa-programmet ved bevilgninger fra det norske Utenriksdepartementet. [...]
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. ØsthagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Helgerud Myhra Sverre Bjørn Holøs Lone Ross GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag