Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Sammendrag
Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det satses på nye bærkulturer i Norge. Blåbærdyrkingen er kommet godt i gang, og bjørnebær ligger i startgropen. Bjørnebær er en kresen plante som krever godt klima og godt stell, og bærene er ømfintlige og setter store krav til håndtering. En satsing på bjørnebær vil derfor kreve mye både av produsenter og omsetningsledd. Men trives bjørnebærplanten vil den gi stor avling med flotte, svarte, glinsende bær, med en bærstørrelse på nesten det dobbelte av bringebær. Markedet er interessert i bjørnebær, vi importerer stadig mer både frosne og friske bær. Det er først og fremst friske bær som er interessant å produsere i Norge. Frosne bær kan kjøpes for ca 10 kr kg på verdensmarkedet, og tollen er bare 60 øre kiloet, det klarer vi ikke å konkurrere med. Friske bær selges til helt andre priser, så selv om markedet er mindre, bør det være plass til mange bjørnebærdyrkere i Norge. Ved Planteforsk Njøs startet vi med forsøk med bjørnebær i 1989, og vi har funnet frem til sorter som kan dyrkes på friland i Norge. Bjørnebærplanten er relativt lite hardfør, og krever lenger vekstsesong enn f. eks. bringebærplanten, så det er kun aktuelt å starte med dyrking i områder med godt klima. Bjørnebær kan også dyrkes i plast- eller veksthus. I Holland er det vanlig å dyrke bjørnebær i hus, de får tidligere avling og dermed bedre priser på bærene. De dyrker også under plasttak, for å få bedre bærkvalitet. Det er kanskje noe å tenke på for oss også, spesielt ved dyrking av seine sorter. Utover høsten får vi som oftest mye nedbør, og bærkvaliteten blir dårlig på friland. I dag må alt plantemateriale kjøpes fra utlandet. Men på grunn av økende etterspørsel etter bjørnebærplanter, har Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad startet rensing og oppformeringsarbeid med bjørnebær. Går arbeidet etter planen vil det bli norsk kontrollert plantemateriale å få kjøpt fra 1998 eller 1999. Stadig flere ber om råd og veiledning om dyrking av bjørnebær, så derfor har vi laget en dyrkingsveiledning om bjørnebær ved Planteforsk Njøs. Veiledningen omhandler både dyrking på friland og i plast- og veksthus. I heftet vil en finne råd om dyrkingsmetoder, stell, sortsvalg og håndtering av bærene etter høsting. Veiledningen er et hefte i Planteforsk sin serie Grønn Forskning, og man kan få kjøpt heftet ved å henvende seg til Planteforsk Njøs, 5840 Hermansverk, tlf 57 65 36 11 eller fax 57 65 40 53. Heftet er på 28 sider, og koster kr 150. Vi har også laget en rapport som detaljert omhandler dyrking i veksthus og plasthus slik de gjør det i Holland og Belgia. Hefte er en reiserapport fra en studietur i 1996, og heter Klimaregulert produksjon av bringebær og bjørnebær til friskkonsum. Rapporten er på 19 sider, og koster kr 100. Rapporten kan kjøpes ved Planteforsk Njøs.
Sammendrag
Studieturen til USA i april 1996 hadde et tredelt formål: Skaffe oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. Diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold med sauebønder, oppdrettere og forskere. Etablere et forskernettverk innen fagfeltet. Det faglige opplegget var organisert av Dr. Jeffrey Green og Roger Woodruff, ADC (Animal Damage Control), som begge har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC er en institusjon som sorterer under landbruksdepartementet, driver med utvikling og veiledning av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, og har sine egne forskningssentra. Reisen startet i Denver, Colorado, og gikk vestover gjennom statene Utah, Idaho og Washington med avreise fra Portland i Oregon. Vi besøkte flere forskningsstasjoner, bl.a. National Wildlife Research Center i Ft. Collins og U.S. Sheep experiment Station i Dubois, vi besøkte vokterhundbrukere (sauebønder) og vokterhundoppdrettere. Flere av de forebyggende tiltakene som brukes mot rovdyrskader i USA vil aldri være aktuelt i Norge, bl.a. fellefangst og giftbruk. Men noen lyd-og lyseffekter kan være intressant å prøve. Vi fikk bekreftet at bruk av vokterhund er et av de mest effektive tiltakene (som også verner rovdyrbestanden). I Idaho bruker 100% av de kommersielle saueprodusentene med > 1000 v.f.s. vokterhund som del av driftsopplegget! Vokterhundene var brukt i mange områder med habitattyper som er nokså likt norske forhold. Vi tror det er gode muligheter også i Norge for å bruke hunder som forebyggende tiltak, men dette krever en omlegging av driftsformen til sau som flokker seg godt, evnt. i kombinasjon med gjeting. Dette forutsetter også at hundene er godt preget på sau fra tidlig valpestadium. Mulige problemer med bruk av hund i Norge er bl.a. jaging av vilt, selv om vokterhundene har et svært lavt jaktinstinkt. Videre skaper det strenge hundeholdet i Norge en lav toleransen for løshunder generelt. Det mangler ennå mye på informasjonssiden for å forklare folk hva en vokterhund er og hvordan den arbeider. USA har vært gjennom en 10-15 års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på bruken av vokterhund. Først da sauebøndene selv fikk prøve riktig pregete vokterhunder i egne besetninger - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og må nok regne med at det tar tid før vokterhund blir akseptert her hjemme
Forfattere
Ronald Bjøru Å KarlsenSammendrag
Sauenæringa er basert på heimavla grovfôr og beite mer enn kanskje noen annen næring. Men sauenæringa er samtidig svært tradisjonsbundet, slik at det er vanskelig å tenke i nye baner for å finne veier til bedre lønnsomhet. Det er defor viktig for Planteforsk Tjøtta fagsenter å få belyst noen sider av grovfôrproduksjonen til sau. Trenger vi f.eks. å ha et skiftebruk og driftssystem som vi har overført fra bruk med høytytende melkekyr til sau. Kan vi utnytte låglandsbeitene bedre enn vi gjør i dag, og dermed unngå tap på grunn av store rovdyr, og kanskje dreie produksjonen mot slakting til flere tidspunkt enn tilfellet er i dag. Hvordan skal vi organisere beitet, og hva koster det å produsere grovfôr under dagens mekaniseringslinjer. Spørsmålsrekka kunne ha vært enda lenger. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at det alltid er stor interesse for emner under grovfôrproduksjon, og vi har derfor funnet å begrense omfanget, og heller gå litt i dybden. Selv om vi har fått foredragsholdere som holder svært høy standard og betegnes som spesialister innen sitt fagområde, er det umulig å få med alt en kunne ønske på så kort tid. For noen gir sikkert disse foredragene flere spørsmål enn de gir svar, men ved å sette igang en diskusjon innenfor emnene som tas opp, er vi straks kommet et langt steg videre for å løse problemene
Forfattere
Ronald Bjøru Å KarlsenSammendrag
Ull har gjennom tidene hatt svært stor betydning for folk i Norge. Men I de seinere åra er ulla mindre og mindre verdsatt, og dette har også gtt seg utslag i en jevn reduksjon av offentlige tilskudd til ull. Når det så i tillegg er innført et klassefiseringssystem på kjøtt som ganske sikkert vil styre saueavlen mot dyr med større kjøttfylde og midre vekt på ullkavalitet, har vi følt det hele som en reell trussel mot norsk ullproduksjon. Kanskje gjelder dette særlig spælsau ull, fordi hele rasen jo står i fare dersom EUROP-klassefiseringa får virke til fulle. I dag utgjør spælsau-ull ca. 800 tonn, eller en snau fjerdedel av all norskprodusert ull. Spælsau-ulla er imidlertid spesiell med sin todeling av fibrene i bunnull og dekkull, og gir større muligheter for videreforedling mot spesifikke produkter. I dag blir det aller meste (ca. 90 %) ekspotert ut av landet til en verdensmarkedspris som ligger på 6 - 11 kr. pr. kg. Etter foredlingsprosessen kan vi imidlertid kjøpe igjen spælsau-ullgarn i butikkene for flere hundre kr. pr. kg. Dette skjer samtidig som bygdene skriker etter alternative arbeidsplasser på hel- og deltid, og at det nettopp er norske produkter basert på norsk tradisjon som skal være grunnlaget for en av landets største industrier, turismen. Med bakgrunn i de overfor nevnte problemstillingene har vi prøvd å få til en blanding mellom kurs og seminar som har som mål å få folk interessert i emnet, og samtidig lære en del om teknikker og muligheter som ligger i norsk ullfordeling. De emner som er tatt opp i denne kurs/seminarpakken er derfor å regne som innførende, og vi håper å kunne komme tilbake med flere spesifikke opplegg for å forfølge tankene som vi har gjort oss om småskala foredling av norsk ull
Forfattere
. FlereSammendrag
Artikkelsamling fra "Kvithamardagene 1997" - i alt 15 artikler Funn av plantevernmidler i vann i tilknytning til jordbruksarealer Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk Integrert plantevern: En vei mot redusert bruk av kjemiske midler Sølvi Svendsen og Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet Muligheter for økologisk husdyrproduksjon i Møre og Romsdal Ole Syltebø, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jordstruktur og utnytting av plantenæringsstoff Sissel Hansen, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Beite til storfè - kunnskapsstatus Lars Nesheim, Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sauebeiting på innmark - virkning på kulturlandskapet Arne Bekken, Planteforsk Sæter fagsenter Muligheter for økologisk grønnsaksdyrking i Midt-Norge Olaug Bach, Fosenringen Ugrasbekjemping i grønnsakproduksjonen Jan Netland, Planteforsk Plantevernet Dyrkingstekniske tiltak som kan redusere behovet for kjemisk plantevern i bærproduksjonen Rolf Nestby, Planteforsk Kvithamar forskingssenter Økologisk eller integrert dyrking av jordbær? Arnfinn Nes og Nina Opstad, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Foredlingsmål og foredlingsbidrag for redusert behov for plantevernmidler Lars Reitan, foredler for Norsk Kornfordeling AS Planteforsk Kvithamar forskingssenter Reduserte doser av plantevernmidler i korn Anne Bjørg Rian, forskningsleder, Orklaringen Økologisk kornproduksjon - næringsforsyning og sortar Ragnar Eltun og Mauritz Åssveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Økologisk kornproduksjon - praktiske erfaringer Vidar Kvittem, Bonde
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Div ForfSammendrag
Artikkelsamling bestående av 9 artikler
Forfattere
B. GlorvigenSammendrag
Denne boka er en samling av foredrag skrevet til det 14. informasjonsmøtet i plantevern. Boka er inndelt etter temaer. Det inngår foredrag om plantevern generelt, korn, gras, poteter, grønnsaker og frukt, bær og prydplanter.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag