Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
J Cline Mekjell Meland Lars Sekse Anthony D. WebsterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J Cline Lars Sekse Mekjell Meland Anthony D. WebsterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torild Wickstrøm W. Lund R. ByeSammendrag
Selenium was determined in nickel and steel alloys by hydride generation in combination with both atomic absorption spectrometry (AAS) (heated quartz tube) and inductively coupled plasma atomic emission spectrometry (ICP-AES).A serious depression of the Se signal was observed when AAS was used for the determination, although the interference from Ni, Co, Cr, Fe and Cu was effectively masked with complexing agents. The depression was reduced when ICP-AES was used instead of AAS, indicating a gaseous phase interference.The interference may be caused by the presence of hydrides of Sn and As. For the determination of Se in nickel alloys and low-alloy steels, the detection limit was lowered by a factor 1.5-3 when ICP-AES was used instead of AAS. Several standard reference materials (nickel alloys and low-alloy steels) were analysed for Se.
Forfattere
Jens KværnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. WainhouseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Risto JalkanenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag